Har du tenkt på at dagens «krise» vil gi opphav til ideer, vitenskapelige gjennombrudd og nye måter å jobbe på?

Som historien har vist oss, gang på gang. Finanskrisen. 9/11. Og dotcom i Y2K.

I disse dager er det altså 11 år og 3 måneder siden jeg sa opp min faste, trygge stilling som økonomijournalist og politisk reporter ved Bergens Tidendes oslokontor (BTO).

Stillingen var «drømmejobben» for en skrivende og samfunnsengasjert journalist som meg. Utstasjonert i hovedstaden og tett på det viktigste i verden. Som rentemøter, statsbudsjett og boligpriser. Iblandet personangrep, skittentøyvask og maktspill. «Valla vs. Yssen» er ett stikkord, «Røkke vs. Brustad» et annet.

Når det smalt i verden rykket jeg ut...

Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten samtidig å utvikle meg selv. Eller vice versa – i det jeg utvikler meg, må nødvendigvis måten jeg driver business på også endre seg.

^{MORO: Her forleden kjøpte jeg en selfiestang, som jeg trengte til en jobb, selvsagt. Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har hatt det så moro på hjemmekontoret…}

Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten...

Det er snart juni. For de som har fulgt denne bloggen, vet at juni er tidspunktet hvor jeg stopper opp, ser på året som har gått og gir meg selv tid til å drømme om året som skal komme.

^{FJORÅRETS MÅL: Før jeg setter opp listen for året som ligger foran meg, blar jeg tilbake i boken min og vurderer året som har gått. Det er fint.}

Senest i fjor skrev jeg om tiden for årsmøtet og hva det betyr for meg, og for et par år siden skrev jeg om fem år med drømmer.

Nå er jeg altså igang igjen. Denne gangen er jeg tidlig ute – kalenderen har ikke engang bikket over i juni. Men dette er en prosess som tar tid. Ambisjoner og ønsker for fremtiden kan ikke knipses frem på bestilling, jeg må la dem modne og fordøyes.

 Når jeg får en idé om hva jeg har lyst til å gjøre, stopper jeg opp....

Da dette bildet dukket opp i Facebook-feeden min i morges, skjønte jeg at dette var noe jeg måtte skrive om. Å bevege meg fra motstand til mot er nemlig en prosess jeg kan kjenne meg igjen.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått overfor tøffe utfordringer, som jeg ikke har orket å ta fatt på. Ikke har jeg hatt noe ønske om det, heller. Jeg har bare skjøvet det foran meg, og overbevist meg selv om at jeg ikke trenger å forholde meg til det.

Som regel har tiden gitt meg den drahjelpen jeg har trengt. Ikke alltid, men ofte. Over tid har jeg ofte oppdaget en slags nysgjerrighet, som gjør at jeg lurer på hva som kunne ha skjedd dersom jeg hadde trosset motstanden og tatt ett skritt videre.

For alle tøffe prosesser handler om å bryte overveldende utfordringer ned til overkommelige hindre. Jeg skal ikke nå målet med én gang. Jeg trenger bare ta ETT...

Som frilanser er man gründer og selvstendig næringsdrivende, som driver med nybrottsarbeid på daglig basis. På godt og vondt. Det er spennende. Men det kan også være ufattelig skummelt.

Selv med nærmere syv års erfaring som frilanser, kan jeg fortsatt bli grepet av usikkerhet, tvil og redsel. Jeg kan plutselig bli urolig for hvor veien går videre, hvilke valg jeg skal ta og om jeg kommer til å klare meg.

Mandag for to uker siden hadde jeg et mareritt av den grusomme typen. I drømme så jeg for meg hvordan den ene oppdragsgiveren etter den andre vendte meg ryggen, og sa at jeg ikke var bra nok, at de hadde gjennomskuet meg, og at de aldri ville ha noe mer med meg å gjøre. Før jeg våknet innså jeg at min karriere som frilanser var over. Ferdig. Finito. Jeg kom til å gå konkurs og ville være nødt til å finne meg...

Nytt år, nye muligheter – er det ikke det vi pleier å si? Selv fikk jeg en smertefull start på det nye året, i hvert fall på hjemmekontoret.

Da jeg skulle hente ut noen arkivbilder fra iMacen min, fikk jeg melding om at fotoprogrammet iPhoto ikke lenger er tilgjengelig etter oppgradering til OS X El Capitan. Løsningen skulle være å laste ned et tilleggsprogram fra Apples App Store, men der fikk jeg melding om at “appen ikke er tilgjengelig i din region”.

Jeg vet av erfaring at å si stygge ord, rive av meg håret og hoppe opp og ned – mens jeg forbanner moderne teknologi – sjelden hjelper. Etter å ha telt til ti, og tatt noen dype yogapust, fant jeg tilbake til min indre zen. Deretter begynte jeg tålmodig å lete etter løsninger i diverse hjelpeforum på nettet. Og der fant jeg selvsagt svarene jeg lette etter. 

For når Apple nyser,...

I dag morges tikket det inn en epost i innboksen min, fra Anders Ildstad i Trondheim. Han skriver:

Hei, Irina! Jeg jobbet litt for deg da du var i Norway Times. Jeg driver nå mitt eget tekstbyrå, og tar gjerne kontakt med gamle forbindelser. Jeg ser du jobber som frilans på egen hånd, så du har sikkert nok å styre med selv. Men hvis det skulle dukke opp noe hvor du trenger bistand, så ha meg gjerne på blokka. Jeg bor i Trondheim, og tilbyr følgende tjenester:

 

Så lister han opp alt han gjør innen journalistikk, oversetting, korrekturlesing og så videre.

Det hører med til historien at det er over 10 år siden sist vi hadde noe med hverandre å gjøre. Den gang jobbet jeg i den lille tomannsbedriften Norway Times – en norsk-amerikansk avis med base i New York (som dessverre er gått inn). Anders Ildstad var frilanser og leverte noen saker til oss.

Og...

Tidligere denne uken foreleste jeg om «det gode som frilanser» for journaliststudenter ved Folkeuniversitetet. I forkant av forelesningen ba jeg om råd og innspill fra gode kolleger via frilansjournalistenes epostliste. Det strømmet på med gode tips. De fortjener et større publikum, så her kommer et redigert utvalg av mine frilanskollegers beste tips:

JÓGVAN H. GARDAR:

• Stol på deg selv og ha tro på at du kan noe.
• Ta en runde med deg selv om hvilke temaer som er dine. Men samtidig som du konsentrerer deg om 2-3 tunge temaer, vær allsidig når forespørslene dukker opp.

GEIR BJØRN NILSEN:

1. Ikke være redd for å ta betalt.Som journalist er du ekspert. En juniorkonsulent i et mindre konsulentselskap, koster 1100-1500 kroner timen. Du er like mye verdt!

2. Si nei(til «volumjobber» som er dårlig betalt.) Sikker inntekt der du må produsere mange artikler, er...

Dagens motto er like enkelt som det er vanskelig: Just Do It.

Det var NIKE som introduserte dette slagordet i 1988. Senere er det blitt kåret til en av de fem beste slogans i det 20. århundre.

Som frilanser bør du snarest gjøre dette til ditt mantra. Morgen, middag, kveld kan du si til deg selv: Just Do It. For som frilanser teller ikke gode intensjoner eller høytsvevende planer. Det handler om å få jobben gjort. Levere varene. Uten forsinkelse eller unødige omveier. Just Do It. Bare gjør det.

For et par uker siden opplevde jeg mitt hittil verste øyeblikk som frilanser. Klokken var kvart over fem på ettermiddagen, og jeg satt fordypet i utskrivingen av et spennende portrettintervju. Plutselig ringte telefonen. En student ved Folkeuniversitetet var i andre enden: «Hei, Irina. Foreleseren har ikke dukket opp…»

Det tok meg nøyaktig 2,5 sekunder å skjønne hva som...

Av og til inntreffer en serie av hendelser, som tilsynelatende er tilfeldige. Eller i hvert fall ikke planlagt. Dagen i dag var resultat av en slik rekke med tilfeldigheter…

Da jeg var i Sør-Korea i februar år møtte jeg Mr. Yang, som tidligere har tjenestegjort som Sør-Koreas ambassadør i Norge. Han kjenner Norge godt og snakker fortsatt litt norsk! Han hjalp meg ved et par anledninger under mitt opphold i Korea, og jeg intervjuet ham til en artikkel om turisme til Nord-Korea.

Han er flink til å pleie kontakt med nye og gamle bekjentskaper, og vi har holdt sporadisk kontakt. Tidligere denne måneden sendte han meg en mail, i forbindelse med at han hjalp en japansk kvinnegruppe, som skulle på studietur til Norge. Nå lurte han på om jeg kunne hjelpe gruppen til å få innpass på Rådhuset og på Stortinget – og aller helst snakke med noen folkevalgte om likestillings- og...