• Tid for årsmøte

    Oggl_0003Da var det den tiden på året igjen. Tid for å ta et møte med meg selv, reflektere litt over året som har gått, og stake ut veien videre.

    Kall det gjerne et årsmøte. I løpet av juni hvert år har jeg et stort møte med meg selv. Forberedelsene har gjerne foregått i ukesvis, hvor jeg har tenkt, vurdert og fundert. Hva har jeg lyst til å gjøre i året som kommer? Hva skjer videre? Hva vil jeg fylle livet mitt med? I løpet av møtet skriver jeg ned mine drømmer og mål for året som kommer. Fra juni til juni. Stort og smått. Mål for jobben, relasjoner, helsen. Alt.

    Dette er i utgangspunktet en lystbetont prosess. Jeg får lov til å tenke stort, kaste opp noen nye baller, og fantasere om alt fremtiden kan by på. Samtidig kjenner jeg på et alvor. For hva skjer hvis jeg peiler ut en kurs som fører meg på avveie? Hvordan kan jeg vite hva som er rett? Hva skjer hvis jeg ombestemmer meg underveis?

    Sånn er det bare. Det er ikke alltid lett å ta valg, eller bestemme meg for om jeg skal svinge til høyre eller venstre. Det er helt greit. Jeg kan velge å klø meg i hodet for  tvinge frem en avgjørelse, eller bare akkseptere at det av og til er vanskelig å velge. Det viktigste for meg er å ta noen valg. Definere noen mål. Så får jeg heller justere kursen underveis.

    Dette er syvende gang jeg gjennomfører et slikt møte med meg selv. Første gang var i juni 2009. Siden den gang har det blitt mange lister – og mange drømmer som er blitt realisert.

    Etter å ha latt tankene romstere fritt de siste ukene, har jeg i dag satt meg ned for å lage en konkret liste. Før jeg kommer så langt må jeg kaste et blikk på fjorårets referat. Til sammen 14 punkter fikk plass på listen i fjor. Og nå – ett år etterpå – kan jeg konstatere at jeg er kommet i mål på 10 av punktene. De fire øvrige punktene har også fått en slags avklaring. I løpet av året har det vist seg at disse punktene ikke var så viktig for meg likevel. Jeg har fått andre verdier, eller valgt å fokusere på andre mål.

    I fjor skrev jeg et lengre blogginnlegg om mine fem år med drømmer. Som jeg skriver der; drømmen begynner med en tanke. Når jeg våger å skrive den ned, blir den konkretisert. Det er første skritt. Da er jeg allerede i gang med å realisere den. Deretter handler det bare om å ta skritt for skritt, og bevege meg i riktig retning.

    Jeg gleder meg allerede til neste årsmøte. Lurer på hvor langt jeg er kommet innen den tid. Og hvilken vei jeg velger videre…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *