• Fem år med drømmer

    object000_5Jeg liker å vende blikket fremover, og fabulere over alt det fremtiden måtte bringe. Innimellom har jeg likevel lyst til å stoppe opp, og reflektere over alt fortiden har gitt meg. Det har jeg gjort i dag.

    For ganske nøyaktig fem år siden var jeg mildt sagt redd og usikker. Jeg hadde gått gjennom et samlivsbrudd, og jeg hadde sagt opp jobben min og fått sluttpakke i Bergens Tidende for å bli frilanser på fulltid. Jeg hadde ingen anelse om hvordan fremtiden min ville bli, og visste knapt nok hvordan morgendagen så ut. Jeg hadde et ønske om å få det bedre, både på jobb og privat, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det. Det eneste jeg visste var at jeg ønsket noe annet det jeg hadde.

    Innimellom frykten og usikkerheten kjente jeg på form for forventning. Jeg var nysgjerrig på hva som kom til å skje, og jeg kjente på oppdrift eller kraft. Jeg ville få det bedre. Nå gjensto det bare å finne ut hvordan jeg skulle klare det.

    Det var i denne perioden jeg tilfeldigvis kom over boken Mulighetsloven av Anne-Mette Røsting. Den ble et vendepunkt og inspirerte meg til å skrive min aller første ønskeliste. Gleden over å skrive lister har jeg blogget om tidligere. Siden har jeg hvert eneste år, i løpet av juni måned, satt av tid til «et møte med meg selv». Da setter jeg opp en ny liste med ønsker for det kommende året.

    I dag har jeg bladd tilbake i tid og sett på hvilke drømmer og ønsker jeg har fått oppfylt siden sommeren 2009. Listen er lang. Dette er bare noen av mine ønsker som har gått i oppfyllelse:

    1. *I juni 2009 drømte jeg om å få utgitt en biografi om faren min.«Det sa min far» ble gitt ut på Kagge forlag året etter.
    2. *Som fersk frilanser drømte jeg også om å holde foredrag og undervise om journalistikk. Det har jeg gjort ved flere anledninger siden, og jeg har blant annet vært fagansvarlig for journalistikk ved Folkeuniversitetet i Oslo.
    3. *I juni 2010 drømte jeg om å holde foredrag om boken «Det sa min far». Det har gått i oppfyllelse. Jeg har reist sammen med faren min til flere steder i Norge og snakket om boken. Fortsatt er det etterspørsel etter foredrag om boken hans, og jeg reiser rundt både med og uten ham.
    4. *I 2011 drømte jeg om å starte mitt eget forlag og gi ut bøker selv. Året etter ga jeg ut historien om ARKA på Skriptor forlag.
    5. *I 2012 drømte jeg om å opprette et eget askjeselskap. Skriptor AS ble etablert ikke lenge etterpå.
    6. *I fjor på denne tiden hadde jeg nettopp levert inn manuset til boken «Shoppingfri». Mine ønsker var at boken skulle bli en del av samfunnsdebatten, og at jeg skulle reise rundt og snakke om den. I tillegg til at jeg har reist rundt i hele Norge og holdt foredrag, har boken fått stor respons i en lang rekke medier i løpet av det siste året.

    Felles for alle disse ønskene er at de startet som en tanke i hodet. Deretter ble de konkretisert som setninger i en notisbok. I det målet var definert kunne jeg sakte, men sikkert begynne å bevege meg i den retningen.

    I dag har jeg satt opp en liste over mine drømmer og mål for det kommende året. Et av mange mål er å fullføre grunnstudiet i addiktologi, som jeg startet på i fjor høst. Addiktologiutdanningen og deltakelse i ukentlige prosessgrupper har gitt meg en stor verktøykasse med hjelpemidler for å bli den jeg ønsker å være. Gjennom studiet og gruppene er jeg også blitt kjent med mange mennesker som jobber hardt for å nå målene sine. Det er vanvittig motiverende. Gjennom egne og andres erfaringer opplever jeg hva som er mulig å få til hvis jeg bare bestemmer meg for det, har tro på det og jobber for det. Jeg får det jeg fortjener. Det vil si at jeg får det jeg tjener for.

    Jeg vet allerede at mange av ønskene mine for det kommende året vil bli oppfylt. Jeg gleder meg allerede til resultatene, selv om jeg vet at det krever mye hardt arbeid og langsiktig innsats.

    Det mest krevende kan faktisk være å definere hva som skal stå på ønskelisten. Nå vet jeg hvilke mål og ønsker jeg har for det kommende året. Vet du hva du drømmer om?

    ps. Du lurer kanskje på hva kattebildet på toppen har med alt dette å gjøre? Det har en logisk forklaring. Et av mine mål er nemlig å komme meg opp i hodestående uten å støtte meg til veggen. Jeg vet jeg kommer til å klare det en vakker dag. Jeg er allerede på vei. Akkurat som katten.

    Post Tagged with , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *