Når gir du opp?

Da dette bildet dukket opp i Facebook-feeden min i morges, skjønte jeg at dette var noe jeg måtte skrive om. Å bevege meg fra motstand til mot er nemlig en prosess jeg kan kjenne meg igjen.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått overfor tøffe utfordringer, som jeg ikke har orket å ta fatt på. Ikke har jeg hatt noe ønske om det, heller. Jeg har bare skjøvet det foran meg, og overbevist meg selv om at jeg ikke trenger å forholde meg til det.

Som regel har tiden gitt meg den drahjelpen jeg har trengt. Ikke alltid, men ofte. Over tid har jeg ofte oppdaget en slags nysgjerrighet, som gjør at jeg lurer på hva som kunne ha skjedd dersom jeg hadde trosset motstanden og tatt ett skritt videre.

For alle tøffe prosesser handler om å bryte overveldende utfordringer ned til overkommelige hindre. Jeg skal ikke nå målet med én gang. Jeg trenger bare ta ETT skritt i riktig retning, så er jeg på vei.

Se på illustrasjonen en gang til. Sjekk hvor mange skritt den lille figuren må ta for å bevege seg fra motstand til mestring. Ja, det er mange. Og hvem vet hvor lenge det er mulig å bli sittende fast på første trinn? Kanskje tar det én dag. Kanskje ett år. Kanskje et halvt liv. Det spiller ingen rolle. Trappen forsvinner ikke. Den står og venter på deg, til du er klar for å begynne.

Tenk gjennom følgende: Når har du lyst til å gi opp? Når sier du til deg selv: «Nei, dette orker jeg ikke!» Sannsynligheten er stor for at du har lyst til å gi opp like før et gjennombrudd. Sånn er det alltid.

Aldri lyst til å gi opp, sier du? Da kan det være på tide å justere målene dine. Bruk albuene og press deg ut av din egen komfortsone. Drøm modigere. Du er nemlig i stand til å klatre så langt du bare vil. Ja, helt sant. Ta en titt på illustrasjonen igjen, hvis du ikke tror meg. Det handler bare om å ta det aller første skrittet, så er du på vei…