I går var jeg invitert til å være foredragsholder under Noroff medieseminar 2011. Flere hundre elever i 10. og 1. klasse deltok, og fylte en hel kinosal på Eldorado kino. Temaet for årets seminar var mediepåvirkning, og jeg snakket om mine egne erfaringer som journalist og mitt yndlingstema: betydning av kildekritikk. Det var gøy å møte en så engasjert og interssert gjeng!

Jeg fikk også gleden av å møte og høre på et par av de andre foredragsholderne. Det var spesielt interessant å høre kommuniksjonsrådgiver Øyvind Solstads i Carat Interactiv forelese om sosiale medier. Mye av dette var kanskje gammelt nytt for 15- og 16-åringene i salen, men for en 1976-årgang som meg, var det mye nytt.

For første gang hørte jeg blant annet om QR-koding! Bildet øverst i dette innlegget er eksempel på en slik kode, en...

I forrige uke fikk faren min og jeg gleden av å være prisutdelere under «Skaperkraft»-arrangementet i Folketeateret, i regi av Ernst & Youngs og Innovasjon Norge.

Dette er femte året gang det arrangeres en festaften for Norges fremste innovatører og entrepeneurer, og det var inspirerende å få treffe alle de nominerte i de ulike kategorien.

Vi delte ut prisen i kategorien «Handel», som ble vunnet av daglig leder i familiebedriften Bunker Oil, Jan Magnus Kleven.

Her kan dere se en video av juryens begrunnelse, og prisvinnerens takketale.

Petter Anker Stordalen fra Choice Hotels Scandinavia ble kåret til Ernst & Youngs Entrepeneur of the Year 2010. Vel fortjent!

^{VINNER: Petter Stordalen ble Entrepeneur of the Year 2010. Foto: Per Thrana}

Forhandlinger er noe av det vanskeligste man kommer borti som frilanser. Særlig forhandlinger om priser og honorarer. Hva skal du kreve for en sak? Er honoraret ditt for stivt, slik at det er en fare for at du priser seg ut av jobben? Eller har du bedt om for lite, slik at du ikke får betalt det andre får for tilsvarende saker?

I realiteten finnes det ingen fasitsvar på disse vanskelige spørsmålene. Dessverre. Det finnes riktignok et par hjelpemidler, slik som NJs frilanssatser, som gir en pekepinn om hvor et honorar bør ligge. Men dette er et utpresist verktøy, og langt fra alle mediehus følger disse satsene. Til syvende og sist er det kun erfaring som kan gjøre deg tryggre i forhandlingssituasjoner.

Gudskjelov er det ikke bare dine egne erfaringer som kan hjelpe deg med prisfastsetting. I frilansverdenen finnes det et stort nettverk av hyggelige kolleger, og mange kan gi deg råd om hva ulike oppdragsgiver...

Etter bokutgivelsen «Det sa min far» tidligere i høst, ble jeg invitert til å bli medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Nå som jeg er medlem, er jeg blitt del av NFFs faglitterære forfatterformidling. Det er et gratis tilbud til videregående skoler, som ønsker besøk å få besøk av forfattere.

Å forelese for unge mennesker er noe av det mest inspirerende jeg gjør. At jeg nå får sjansen til å reise rundt og fortelle om boken, synes jeg er et stort privilegium.

I foredraget forteller jeg om hvordan jeg har jobbet med boken, og hva slags problemstillinger jeg har støtt på, for eksempel:

• Kan man stole på egen og andres hukommelse?
• Hvordan kan valg av synsvinkel påvirke historien?
• Hvilke krav til kildekritikk stilles ved et slikt prosjekt?

Foredraget legger opp til debatt og aktiv deltakelse fra elevene. Jeg har...

Utgivelsen av boken “Det sa min far” har vært en eneste lang fest! Jeg har fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger fra de som har lest boken. Det betyr mye for meg. Tusen takk!

Boken har også fått bred omtale i pressen, både i avis, på nett og på TV og radio. Det har vært et privilegium og en opplevelse å få være med på. Her er noe av presseomtalen boken har fått:

TV 2, Sommertid, 11. august 2010

NRK P2, Kulturnytt, 12. august 2010:
Takker Trygve Lie for at det ble Norge

Lokalavisen St. Hanshaugen, 12. august 2010:
Nudler, tåsokker og kjærlighet

ANB-sak i diverse A-presseaviser, bl.a. Finnmark Dagblad:
Bok om nudelkongen

Dagbladet Magasinet, 14. august 2010: Nudelkongesagaen

Bergens Tidende, BTMagasinet, 21. august 2010:
Kjærlighet i nudlenes tid

NRK Migrapolis, 27. august 2010:
Født i Korea, reddet...

I går var jeg invitert til å være foredragsholder under Noroff medieseminar 2011. Flere hundre elever i 10. og 1. klasse deltok, og fylte en hel kinosal på Eldorado kino. Temaet for årets seminar var mediepåvirkning, og jeg snakket om mine egne erfaringer som journalist og mitt yndlingstema: betydning av kildekritikk. Det var gøy å møte en så engasjert og interssert gjeng!

Jeg fikk også gleden av å møte og høre på et par av de andre foredragsholderne. Det var spesielt interessant å høre kommuniksjonsrådgiver Øyvind Solstads i Carat Interactiv forelese om sosiale medier. Mye av dette var kanskje gammelt nytt for 15- og 16-åringene i salen, men for en 1976-årgang som meg, var det mye nytt.

For første gang hørte jeg blant annet om QR-koding! Bildet øverst i dette innlegget er eksempel på en slik kode, en...

Det er flere år siden jeg bestemte meg for å skrive ned historien om min far, Mr. Lee. I april 2008 begynte jeg å arbeide systematisk med ideen, og for ett år siden satte jeg meg som mål å få boken utgitt.

Nå, ett år senere, er det en uvirkelig og fantastisk følelse å sitte med boken mellom hendene. Den er utgitt på Kagge forlag, og har fått tittelen “Det sa min far”, med undertittelen “Mr Lee – en historie om krig, kjærlighet og nudler”.

 ^{Boken kan kjøpes i alle landets bokhandlere, og kan også bestilles her:} 

http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5310948&rom=MP

Ja, det har vært mye arbeid å fullføre boken. Flere ganger har jeg lurt på om jeg noengang ville komme i mål. Underveis har det vært mange hindringer. Men ved hver lille utfordring som har dukket opp, har jeg forsøkt å...

«Det finnes ingen grenser. Bare muligheter…»
Gammelt jungelord

Som frilanser har jeg gjort det til mitt mantra å omfavne alle morsomme muligheter som dukker opp. Samtidig er jeg så privilegert at jeg kan velge å skrive saker og lage journalistikk på teamer som engasjerer, inspirerer og interesserer meg. Frilansvirksomhet er med andre ord et fantastisk utgangspunkt for å kombinere «business and pleasure».

I juni oppfylte jeg drømmen om å gå over Besseggen. Med på turen var søstrene Bergdis og Rebekka Joelsdottir. Ettersom vi hadde lagt turen utenom høysesong, fikk vi høyfjellet nærmest for oss selv. Ganske utrolig, ettersom dette er Jotunheimens desidert mest trafikerte løyper.

Besseggen er et godt eksempel på hvor givende det kan være å følge en opptråkket sti. Den er godt merket hele veien, med Turistforeningens rødmalte...

Som frilanser med hjemmekontor jobber jeg mye alene. Jeg har ikke et pulserende, hektisk redaksjonsmiljø som venter på meg hver morgen, eller kreative kolleger som kommer med daglige doser kloke innspill og kløktig kritikk. I min solotilværelse er det derfor opptil meg selv hvordan jeg velger å få input og faglig påfyll.

Min erfaring så langt: Påfyll kan man få hver dag, hele tiden. Men det er lett å forveksle faglig påfyll med sosialt kos. Å sitte på kafé med en god kamerat eller en skravlesjuk venninne, er i utgangspunktet ikke påfyll av kreativitet, selv om det alltids kan dukke opp idé til en god sak i løpet av slike kaffeslabberas. Nei, for at det skal kunne kvalifisere som faglig påfyll må terskelen heves en smule. Dersom man gjør  eller leser noe, eller snakker med noen, som får deg til å tenke en fersk og utenkt...

Tidligere denne uken deltok jeg på «Startknappen», en konferanse i regi av damebladet Henne. Konferansen retter seg mot kvinnelige gründere, eller som drømmer om å bli det. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg meldte meg på – kall det gjerne et innfall.

Når dagen endelig kom, og jeg entret Latter-lokalene på Aker Brygge uten å kjenne noen andre, stilte jeg meg igjen spørsmålet: Hva gjør jeg egentlig her?

Etter å ha forsynt meg med besk konferanskaffe og lunken farris, satte jeg meg på bakerste rad, og skuet litt halvkritisk utover forsamlingen. Salen var fylt av 99 prosent kvinner. Foruten lydteknikerne, var det knapt andre menn i salen.

De aller fleste damene kom enten parvis eller sammen i hele venninneflokker. De fleste tipper jeg var i 30- og 40-årene Overraskende mange hadde virkelig pyntet seg for anledningen, med høye hæler, paljetter og innsvingede drakter....