Stopp – tenk – svar

Forhandlinger er noe av det vanskeligste man kommer borti som frilanser. Særlig forhandlinger om priser og honorarer. Hva skal du kreve for en sak? Er honoraret ditt for stivt, slik at det er en fare for at du priser seg ut av jobben? Eller har du bedt om for lite, slik at du ikke får betalt det andre får for tilsvarende saker?

I realiteten finnes det ingen fasitsvar på disse vanskelige spørsmålene. Dessverre. Det finnes riktignok et par hjelpemidler, slik som NJs frilanssatser, som gir en pekepinn om hvor et honorar bør ligge. Men dette er et utpresist verktøy, og langt fra alle mediehus følger disse satsene. Til syvende og sist er det kun erfaring som kan gjøre deg tryggre i forhandlingssituasjoner.

Gudskjelov er det ikke bare dine egne erfaringer som kan hjelpe deg med prisfastsetting. I frilansverdenen finnes det et stort nettverk av hyggelige kolleger, og mange kan gi deg råd om hva ulike oppdragsgiver betaler for ulike typer reportasjer. Trikset er å spore opp andre frilansere som leverer saker til de samme som deg, ta kontakt og be om råd.

Det er ikke bare i forbindelse med prisfastsetting at det kan være nyttig å ha et nettverk av gode kolleger. Her forleden opplevde jeg å bli innkalt til møte med KK, som jeg har frilanset for det siste året. Uten forvarsel fikk jeg forelagt en frilanskontrakt, som jeg ble bedt om å underskrive dersom jeg ønsket å fortsette som frilanser hos KK. Kontrakten ville ha gitt KK og Aller-konsernet ubegrenset rett til å gjenbruke mine reportasjer, dersom jeg solgte en artikkel til KK. Gjenbruket var ikke begrenset til Aller-konsernet i Norge, men gjaldt også Sverige og Danmark. Stoffet kunne publiseres på nett, papir, iPad – og eventuelt i andre medier, som ennå ikke er funnet opp. Hva slags kompensasjonen jeg skulle få for dette? Niks. Null. Nada.

Et godt råd i situasjoner der du føler deg presset, usikker eller provosert er følgende: Stopp. Tenk. Svar.

Og du trenger ikke å svare der og da. Jeg bestemte meg for å ta med meg kontrakten hjem, for å finne ut mer om hva dette faktisk innebar.

Og det var bra. For i det jeg kom hjem, oppdaget jeg at det finnes en mailingliste for frilansere i Aller-konsernet. Her har denne kontrakten vært et hett tema de siste dagene. Takket være mailinglisten har vi frilansere nå et nettverk, hvor vi kan utveksle erfaring og tanker i forhold til denne kontrakten. KK argumenterer blant annet at «alle andre frilansere har skrevet under». Takket være epostlisten er dette avslørt som løgn og fanteri. «Alle de andre»-argumentet er selvsagt bare et forsøk fra KKs side på å få flere til å skrive under.

Norsk Journalistlag (NJ) har engasjert seg i saken, og de har kommet med en soleklar oppfordring til alle KK-frilansere om IKKE skrive under.

Den konklusjonen har jeg også kommet fram til. Jeg har ingen planer om å godta en slik avtale, som i realiteten er et forsøkt på et gedigent stofftyveri fra KK og Aller-konsernets side. Derfor har jeg også sendt en mail til KK og takket for hyggelig samarbeid, men at jeg ikke kan godta denne kontratken.

Det kan godt hende at jeg priser meg for høyt eller for lavt fra tid til annen. Men at jeg med viten og vilje skal GI VEKK opphavsretten til mine saker… Så dum er jeg ikke.

Mitt beste råd: Finn ut hva du selv er verdt, og stå på krava. Du driver butikk, og kan ikke leve av knapper og glansbilder. Kvalitet koster. Du leverer kvalitet. Ta betalt for det.

ps. Er du frilanser i Aller-konsernet og ønsker å bli tilknyttet epostlisten, kan du melde deg på ved å sende en mail til Tone Rise: [email protected]