Jeg starter aldri et nytt år med blanke ark. Med på kjøpet kommer nemlig et lass med forventninger og ønsker om alt jeg vil oppleve i de neste 12 månedene. Men først… først må det ryddes.

Like sikkert som at januar er begynnelsen på det nye året, betyr det også at det gamle nettopp er avsluttet. Og selv om nyttårsrakettene har sluknet for lenge siden, og siste rester av pinnekjøtt og ribbe er fortært, henger resten av fjoråret fortsatt igjen.

«Hva er tidsfristen for innlevering av fjorårets bilag?» spurte jeg regnskapsføreren min i en mail før helgen.

«Den genererte fristen ut fra oppdragsavtalen er 10. januar. Dette er litt i det korteste laget for de fleste. Men hadde vært flott om jeg har mottatt det innen slutten av januar», var svaret jeg fikk.

10. januar var bare noen få dager unna. «Ok. Jeg får gjøre det på lørdag», tenkte jeg. Det skjedde ikke. Jeg dro på ski i stedet. «Ok .Jeg får gjøre det på søndag», tenkte jeg. Det skjedde ikke. Søndagen ble fylt av alt som ikke har n...

Det aller beste med å være frilanser? Det er selvsagt friheten! Denne uken har jeg tatt med meg hjemmekontoret til Kapp Verde… 

Så tenker du kanskje: «Det verste med å være frilanser må være at du aldri har fri?» At jeg sitter og blogger midt i romjulen kan kanskje være et bevis på at du har rett. Bortsett fra at frilanshodet mitt fungerer ikke på den måten.

Jeg «jobber» fordi jeg har lyst. Jeg skriver fordi det føles meningsfylt. Jeg snakker med mennesker fordi jeg er nysgjerrig. Å være journalist er derfor den perfekte match for meg. Å være frilansjournalist er den ultimate drømmejobben, når jeg får jobbe, skrive og snakke med folk om det jeg selv brenner for.

2013: Et lite tilbakeblikk fra lanseringen høsten 2013, da Pax lanserte boken Shoppingfri i Oslo.

De siste månedene har jeg jobbet med mitt «nye» prosjekt. Eller – det er strengt tatt ikke helt nytt. Tvert i mot, det er trolig dette jeg har snakket mest om de siste fem årene av mitt liv – nemlig prosjekt shoppingfri.

Nytt år, nye muligheter – er det ikke det vi pleier å si? Selv fikk jeg en smertefull start på det nye året, i hvert fall på hjemmekontoret.

Da jeg skulle hente ut noen arkivbilder fra iMacen min, fikk jeg melding om at fotoprogrammet iPhoto ikke lenger er tilgjengelig etter oppgradering til OS X El Capitan. Løsningen skulle være å laste ned et tilleggsprogram fra Apples App Store, men der fikk jeg melding om at “appen ikke er tilgjengelig i din region”.

Jeg vet av erfaring at å si stygge ord, rive av meg håret og hoppe opp og ned – mens jeg forbanner moderne teknologi – sjelden hjelper. Etter å ha telt til ti, og tatt noen dype yogapust, fant jeg tilbake til min indre zen. Deretter begynte jeg tålmodig å lete etter løsninger i diverse hjelpeforum på nettet. Og der fant jeg selvsagt svarene jeg lette etter. 

For når Apple nyser, blir millioner av mennesker over hele kloden smittet. Mange av disse deler heldigvis sine tips og triks online. Takket være disse verdifulle hjelpeforumen...

Er det sant? Er det virkelig sant? På årets lyseste natt, under ekte midnattssol, går drømmen i oppfyllelse. Jeg fullfører et halvmaraton. 21.097,5 meter. Intet mindre.

^{MÅLGANG: Det er mindre enn 50 meter igjen til mål. Jeg klarte det. I just did it! Foto: Birte Aasen}

Muskelen jeg er mest sliten i? Kjeven. Jeg smilte gjennom hele løpet, absolutt hele veien, mens jeg nøt synet av snødekte fjell og dype fjorder . Og for en heiagjeng! Alle som sto langs løypen i Tromsø fortjener førsteplass for entusiasme og hurrarop. Jeg vet ikke om jeg ville klart det uten all den energien jeg fikk underveis.

Følelsen da jeg passert mållinjen? Euforisk. Ekstatisk. Episk. I bruset fra jublende tromsøværinger fløy jeg over mål, 2 timer og 17 sekunder etter start. En tid jeg er veldig fornøyd med. En prestasjon jeg er stolt av. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Takk for meg, Tromsø. Jeg kommer tilbake.

Nedtellingen har startet for alvor. Om 25 timer og 8 minutter går startskuddet for Midnight Sun Marathon i Tromsø. Da skal jeg… lunte av gårde.

For det er visst noe av det viktigste. Å ikke åpne for hardt. Å ikke bli dratt med av den entusiastiske gruppen som halser av sted. Å være tålmodig.

^{MSM: Tromsø By Night. Natten før natten. Det er ett døgn igjen til startskuddet går for halvmaraton i årets Midnight Sun Marathon. Værmeldingen lover sol og 10 grader.}

Å ikke ane hva som venter meg er kanskje det som fascinerer meg mest med denne ventetiden. Det gjør informasjonsbehovet enormt. Jeg har lyst til å snakke med alle som har løpt et halvmaraton, tar gjerne imot tips fra folk jeg ikke kjenner, og leser publikasjoner og blogger jeg ikke har hørt om tidligere.

I forrige uke leste jeg for første gang magasinet av Runner’s World. Utgaven var viet – nettopp – halvmaraton. Sjelden har jeg lest en publikasjon så grundig, side opp og side ned. Om knyting av lisser. Sportsdrikker. Leggmuskl...

I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.

^{Faksimile: Midnight Sun Marathons nettside.}

På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg  faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?

Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:

2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.

Det begynte som en vag idé, som en udefinert ambisjon. Så fort jeg hadde turt å tenke tanken – at jeg skal fullføre et halvmaraton – begynte tvilen å melde seg. Jeg bombarderte meg selv med av al...

Så fikk jeg altså som fortjent. Å utsette oppgaver jeg burde, skulle, ville gjøre er å be om trøbbel. Det har jeg fått erfare igjen i dag.

I et halvt års tid har jeg tenkt på at jeg burde opprette en ny hjemmeside. Årsaken er at min gamle hjemmeside er snekret sammen programmet iWeb, som i gamle dager fulgte med som standard programvare på alle Mac-maskiner. Da jeg startet min frilansvirksomhet i 2009 valgte jeg derfor å snekre sammen min egen hjemmeside ved hjelp av iWeb – et program jeg for øvrig har vært veldig fornøyd med.

Problemet er at iWeb ikke lenger oppdateres og vedlikeholdes av Apple, og programmet følger heller ikke med nye maskiner. Min eneste «navlestreng» til min kjære baby – www.irinalee.no – har derfor vært min bærbare MacBook Pro fra 2009. Maskinen begynte å fuske for et halvt års tid siden, og i våres kjøpte jeg meg derfor en ny MacBook Air.

Jeg valgte likevel å beholde den gamle MacBook-en, ettersom den fortsatt gir meg tilgang til iWeb. Det vil si: frem til i...

Hva tror du er din aller viktigste verdi som frilanser? Arbeidserfaringen din? Ditt nettverk av gode kilder? Eller et stort hode proppfullt av gode ideer og kreative vinklinger?

Potensielle oppdragsgivere er selvsagt alltid på jakt etter erfarne, veletablerte og kreative frilansere når de skal sette ut nye oppdrag. Men viktigere enn alt dette – viktigere enn NOE ANNET – er at du som frilanser leverer saken din i tide.

Første bud er at deadline er hellig. Deadline skal holdes. Uansett. Alltid. Uten unntak. No excuses accepted.

Dette høres banalt ut. Å levere fra seg teksten i tide er så selvsagt at det burde være helt unødvendig å nevne det, tenker du kanskje det. Men etter nesten seks år som frilanser har jeg erfart det motsatte.

Det finnes frilansere som ikke har fått med seg første bud.
Det finnes frilansere som slurver, sløver, somler og sutrer.
Det finnes frilansere som dagen før deadline finner ut at de har syke barn, vondt i viljen eller skrivesperre.

Uansett hvilken unnskyl...

I løpet av mine 38 første år har jeg perfeksjonert kunsten å prokrastinere. Du kan gjerne si at du ikke aner hva ordet betyr, men jeg kan garantere at du ganske flink til det, du og.

Prokrastinere betyr kort fortalt å utsette. Ordet har sitt opphav i det latinske procastionatio, som ifølge Online Etymology Dictionary betyr å utsette til i morgen. For å grave enda dypere i ordet betydning kan det deles opp i pro-, som betyr «forover» og –crastinus, som betyr «tilhører morgendagen», som igjen er utledet av -cras, som betyr «i morgen».

Ifølge Wikipedia handler prokrastinering særlig om å utsette noe man har bestemt seg for å gjøre, selv om man vet at dette er uheldig. Dermed blir denne formen for utsettelsesadferd irrasjonell. Som årsak nevnes blant annet en svikt i selvreguleringen, som igjen kan skyldes stress.

Slik forklaringer blir for avansert for meg. I mitt tilfelle handler utsettelser om ren og skjær latskap! Orker ikke, gidder ikke, passer mæ’kke, raker ræ’kke, som Trond Vig...

Jeg liker å vende blikket fremover, og fabulere over alt det fremtiden måtte bringe. Innimellom har jeg likevel lyst til å stoppe opp, og reflektere over alt fortiden har gitt meg. Det har jeg gjort i dag.

For ganske nøyaktig fem år siden var jeg mildt sagt redd og usikker. Jeg hadde gått gjennom et samlivsbrudd, og jeg hadde sagt opp jobben min og fått sluttpakke i Bergens Tidende for å bli frilanser på fulltid. Jeg hadde ingen anelse om hvordan fremtiden min ville bli, og visste knapt nok hvordan morgendagen så ut. Jeg hadde et ønske om å få det bedre, både på jobb og privat, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det. Det eneste jeg visste var at jeg ønsket noe annet det jeg hadde.

Innimellom frykten og usikkerheten kjente jeg på form for forventning. Jeg var nysgjerrig på hva som kom til å skje, og jeg kjente på oppdrift eller kraft. Jeg ville få det bedre. Nå gjensto det bare å finne ut hvordan jeg skulle klare det.

Det var i denne perioden jeg tilfeldigvis kom over boken ...