Den hellige deadline

Hva tror du er din aller viktigste verdi som frilanser? Arbeidserfaringen din? Ditt nettverk av gode kilder? Eller et stort hode proppfullt av gode ideer og kreative vinklinger?

Potensielle oppdragsgivere er selvsagt alltid på jakt etter erfarne, veletablerte og kreative frilansere når de skal sette ut nye oppdrag. Men viktigere enn alt dette – viktigere enn NOE ANNET – er at du som frilanser leverer saken din i tide.

Første bud er at deadline er hellig. Deadline skal holdes. Uansett. Alltid. Uten unntak. No excuses accepted.

Dette høres banalt ut. Å levere fra seg teksten i tide er så selvsagt at det burde være helt unødvendig å nevne det, tenker du kanskje det. Men etter nesten seks år som frilanser har jeg erfart det motsatte.

Det finnes frilansere som ikke har fått med seg første bud.
Det finnes frilansere som slurver, sløver, somler og sutrer.
Det finnes frilansere som dagen før deadline finner ut at de har syke barn, vondt i viljen eller skrivesperre.

Uansett hvilken unnskyldning de måtte komme opp med – det holder ikke! Beklager.

Samtidig betyr dette at det finnes et enormt marked for frilansere som faktisk har skjønt hvor viktig deadline er. Som alltid leverer i tide, og gjerne litt før. Slike frilansere vil alle oppdragsgivere ha.

Jeg kjenner en konsulent i oljebransjen. Der leker de ikke butikk. Dersom et selskap bryter tidsfristen på en viktig leveranse risikerer de bøter i fantasillionklassen. Fra første stund blir derfor hele staben drillet i å følge timeplanen. Og i oljebransjen råder et slagord, som jeg selv bruker:

Underpromise and overdeliver! 

Dette kan oversettes til «lov for lite og lever for mye», eller noe i den dur. For min del praktiserer jeg dette ved å levere fra meg tekst en dag eller to før oppdragsgiveren forventer å få det.

La oss si at vi har avtalt deadline neste fredag. Selv om jeg vet at jeg kan rekke å ha den ferdig til onsdag, tjener jeg ingenting på å fremskynde deadlinen. I stedet skriver jeg teksten ferdig som planlagt, og leverer likevel på onsdag, eller kanskje torsdag. Når teksten dukker opp en dag eller to tidligere enn forventet blir selvsagt oppdragsgiveren strålende fornøyd.

Jeg klarer ikke alltid å levere lenge før deadline. Det hender jeg sitter og jobber helt frem til siste tidsfrist. Men å levere for sent er uansett aldri et alternativ.

Å klare å gjennomføre dette i praksis innebærer at jeg må kjenne mine begrensninger. Dermed slipper jeg å «overpromise», altså love mer enn jeg kan holde. Hvis jeg får en tidsfrist, som jeg umiddelbart skjønner at jeg ikke kommer til å klare, gir jeg beskjed med en gang: «Dette fikser jeg ikke.» Å vente en dag eller to for å se om jeg mot formodning kan få det til, er et veldig dårlig alternativ.

Min påstand er at hvis du som frilanser klarer å overholde dette første budet – å holde deadline helligere enn alt annet – vil det gå deg godt i livet. En gudebenådet penn er jo lite verdt hvis teksten ikke rekker frem til trykkstart…