Er det sant? Er det virkelig sant? På årets lyseste natt, under ekte midnattssol, går drømmen i oppfyllelse. Jeg fullfører et halvmaraton. 21.097,5 meter. Intet mindre.
Muskelen jeg er mest sliten i? Kjeven. Jeg smilte gjennom hele løpet, absolutt hele veien, mens jeg nøt synet av snødekte fjell og dype fjorder . Og for en heiagjeng! Alle som sto langs løypen i Tromsø fortjener førsteplass for entusiasme og hurrarop. Jeg vet ikke om jeg ville klart det uten all den energien jeg fikk underveis.
Følelsen da jeg passert mållinjen? Euforisk. Ekstatisk. Episk. I bruset fra jublende tromsøværinger fløy jeg over mål, 2 timer og 17 sekunder etter start. En tid jeg er veldig fornøyd med. En prestasjon jeg er stolt av. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
Takk for meg, Tromsø. Jeg kommer tilbake.
50% Complete
Legg inn navn og e-postadresse, så sender deg relevant informasjon.