Som frilanser er man gründer og selvstendig næringsdrivende, som driver med nybrottsarbeid på daglig basis. På godt og vondt. Det er spennende. Men det kan også være ufattelig skummelt.

Selv med nærmere syv års erfaring som frilanser, kan jeg fortsatt bli grepet av usikkerhet, tvil og redsel. Jeg kan plutselig bli urolig for hvor veien går videre, hvilke valg jeg skal ta og om jeg kommer til å klare meg.

Mandag for to uker siden hadde jeg et mareritt av den grusomme typen. I drømme så jeg for meg hvordan den ene oppdragsgiveren etter den andre vendte meg ryggen, og sa at jeg ikke var bra nok, at de hadde gjennomskuet meg, og at de aldri ville ha noe mer med meg å gjøre. Før jeg våknet innså jeg at min karriere som frilanser var over. Ferdig. Finito. Jeg kom til å gå konkurs og ville være nødt til å finne meg...

I dag morges tikket det inn en epost i innboksen min, fra Anders Ildstad i Trondheim. Han skriver:

Hei, Irina! Jeg jobbet litt for deg da du var i Norway Times. Jeg driver nå mitt eget tekstbyrå, og tar gjerne kontakt med gamle forbindelser. Jeg ser du jobber som frilans på egen hånd, så du har sikkert nok å styre med selv. Men hvis det skulle dukke opp noe hvor du trenger bistand, så ha meg gjerne på blokka. Jeg bor i Trondheim, og tilbyr følgende tjenester:

 

Så lister han opp alt han gjør innen journalistikk, oversetting, korrekturlesing og så videre.

Det hører med til historien at det er over 10 år siden sist vi hadde noe med hverandre å gjøre. Den gang jobbet jeg i den lille tomannsbedriften Norway Times – en norsk-amerikansk avis med base i New York (som dessverre er gått inn). Anders Ildstad var frilanser og leverte noen saker til oss.

Og...

Drømmer du om å gjøre noe helt annet enn det du gjør i dag? Drømmer du om å skrive bok, kanskje? Veldig mange gjør det.

Jeg har skrevet over ti bøker, og vet hva som må til for å slippe ut Din Indre Forfatter. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. Det vanskeligste er ofte å komme igang.

Les videre, så kan du plukke opp et par gode tips for å komme deg ett skritt nærmere drømmen.

Hver høst utlyser Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en rekke stipender. Siden oppstarten har organisasjonen (som bare kalles NFF blant venner) delt ut nærmere en milliard kroner til debutanter, frilansere og etablerte forfattere. Det deles med andre ord millioner av kroner hvert eneste år. Og du har en sjanse til å få finansiere din bokdrøm. Det ligger flere gode veiledninger om hvordan søke stipend på...

Da var det den tiden på året igjen. Tid for å ta et møte med meg selv, reflektere litt over året som har gått, og stake ut veien videre.

Kall det gjerne et årsmøte. I løpet av juni hvert år har jeg et stort møte med meg selv. Forberedelsene har gjerne foregått i ukesvis, hvor jeg har tenkt, vurdert og fundert. Hva har jeg lyst til å gjøre i året som kommer? Hva skjer videre? Hva vil jeg fylle livet mitt med? I løpet av møtet skriver jeg ned mine drømmer og mål for året som kommer. Fra juni til juni. Stort og smått. Mål for jobben, relasjoner, helsen. Alt.

Dette er i utgangspunktet en lystbetont prosess. Jeg får lov til å tenke stort, kaste opp noen nye baller, og fantasere om alt fremtiden kan by på. Samtidig kjenner jeg på et alvor. For hva skjer hvis jeg peiler ut en kurs som fører...

Er det sant? Er det virkelig sant? På årets lyseste natt, under ekte midnattssol, går drømmen i oppfyllelse. Jeg fullfører et halvmaraton. 21.097,5 meter. Intet mindre.

^{MÅLGANG: Det er mindre enn 50 meter igjen til mål. Jeg klarte det. I just did it! Foto: Birte Aasen}

Muskelen jeg er mest sliten i? Kjeven. Jeg smilte gjennom hele løpet, absolutt hele veien, mens jeg nøt synet av snødekte fjell og dype fjorder . Og for en heiagjeng! Alle som sto langs løypen i Tromsø fortjener førsteplass for entusiasme og hurrarop. Jeg vet ikke om jeg ville klart det uten all den energien jeg fikk underveis.

Følelsen da jeg passert mållinjen? Euforisk. Ekstatisk. Episk. I bruset fra jublende tromsøværinger fløy jeg over mål, 2 timer og 17 sekunder etter start. En tid jeg er veldig fornøyd med. En prestasjon jeg er stolt av. En opplevelse...

Nedtellingen har startet for alvor. Om 25 timer og 8 minutter går startskuddet for Midnight Sun Marathon i Tromsø. Da skal jeg… lunte av gårde.

For det er visst noe av det viktigste. Å ikke åpne for hardt. Å ikke bli dratt med av den entusiastiske gruppen som halser av sted. Å være tålmodig.

^{MSM: Tromsø By Night. Natten før natten. Det er ett døgn igjen til startskuddet går for halvmaraton i årets Midnight Sun Marathon. Værmeldingen lover sol og 10 grader.}

Å ikke ane hva som venter meg er kanskje det som fascinerer meg mest med denne ventetiden. Det gjør informasjonsbehovet enormt. Jeg har lyst til å snakke med alle som har løpt et halvmaraton, tar gjerne imot tips fra folk jeg ikke kjenner, og leser publikasjoner og blogger jeg ikke har hørt om tidligere.

I forrige uke leste jeg for første gang magasinet av Runner’s World....

I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.

^{Faksimile: Midnight Sun Marathons nettside.}

På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg  faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?

Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:

2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.

Det begynte som en vag idé, som en...

Tidligere denne uken deltok jeg på «Startknappen», en konferanse i regi av damebladet Henne. Konferansen retter seg mot kvinnelige gründere, eller som drømmer om å bli det. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg meldte meg på – kall det gjerne et innfall.

Når dagen endelig kom, og jeg entret Latter-lokalene på Aker Brygge uten å kjenne noen andre, stilte jeg meg igjen spørsmålet: Hva gjør jeg egentlig her?

Etter å ha forsynt meg med besk konferanskaffe og lunken farris, satte jeg meg på bakerste rad, og skuet litt halvkritisk utover forsamlingen. Salen var fylt av 99 prosent kvinner. Foruten lydteknikerne, var det knapt andre menn i salen.

De aller fleste damene kom enten parvis eller sammen i hele venninneflokker. De fleste tipper jeg var i 30- og 40-årene Overraskende mange hadde virkelig pyntet seg for anledningen, med høye hæler, paljetter og innsvingede drakter....

I alle skapende yrker går man inn i «tørre perioder», der idéene ikke flommer like fritt og man vrir hodet for å presse ut de siste dråpene med kreativitet. Slik er det selvsagt også for journalister.

Min erfaring at jeg i perioder har alt for mye å gjøre for å kunne ta hånd om idéer og tips jeg får. Dersom det er saker som ikke tåler å ligge over, tipser jeg gjerne gode kolleger i et passende medium. Men svært ofte er det snakk om tidløse idéer, eller i det minste saker som tåler å ligge en stund. I så fall skriver jeg ned idéene i notisboken min. Det kan være to stikkord, eller et lengre notat med tanker om kilder, vinklinger og titler.

Når idéen først er skrevet ned, opplever jeg ofte at bakhodet mitt jobber videre med saken på egenhånd. Så når tørketiden inntreffer, og jeg...

Jeg har en tanke om at denne bloggen skal gi et visst innblikk i hva man må sette seg inn i og bry hodet med når man starter for seg selv. Til tross for at jeg har jobbet siden jeg var 18 år gammel, har jeg fint lite peiling på hva som egentlig kreves for å være sin egen sjef. Sånt lærer man ikke når man er lønnsmottager, rett og slett.

Men gudskjelov har mange oppegående og kreative folk tråkket opp frilanssporet før meg. Og her vil jeg bare benytte anledningen til å sende en stor takk til (tidligere BT-kollega) Atle Hansson! Han har skrevet en utrolig nyttig håndbok for frilansere, som heter FRILANS. Etter å ha lest den fra perm til perm, har jeg den nå liggende som oppslagsverk og huskeliste på pulten min. Den har uten tvil spart meg for ufattelig mye research og hodebry, og anbefales på det varmeste til alle som allerede har startet for seg selv, eller går...