Det har tatt litt tid å komme igang etter ferien i år. Sommeren ville ikke slippe taket på Oslo, så da ville ikke jeg slippe taket på ferien. Tenkte at det tidsnok kommer dager med regn, slaps, kulde og tåke… Det er vel slike privilegier man skal innvilge seg når man er frilanser.

Høstsesongen har startet med en «total makeover» av hjemmekontoret. Ny, større skrivepult er kjøpt inn (fra Billigkroken hos Ikea), i tillegg har jeg flyttet og ommøblert hele kontoret. Har med andre ord fått mer plass til å klekke ut alle de gode ideene. Og skuffen er full av blanke ark og fargestifter.

Med håp om en kreativ og fremgangsrik høst gleder jeg meg til en ny sesong av frilanslivet. Men var det egentlig så lurt å plassere pulten rett foran vinduet? Nå klarer jeg jo ikke å se annet enn at solen skinner der ute…

«Det finnes ingen grenser. Bare muligheter…»
Gammelt jungelord

Som frilanser har jeg gjort det til mitt mantra å omfavne alle morsomme muligheter som dukker opp. Samtidig er jeg så privilegert at jeg kan velge å skrive saker og lage journalistikk på teamer som engasjerer, inspirerer og interesserer meg. Frilansvirksomhet er med andre ord et fantastisk utgangspunkt for å kombinere «business and pleasure».

I juni oppfylte jeg drømmen om å gå over Besseggen. Med på turen var søstrene Bergdis og Rebekka Joelsdottir. Ettersom vi hadde lagt turen utenom høysesong, fikk vi høyfjellet nærmest for oss selv. Ganske utrolig, ettersom dette er Jotunheimens desidert mest trafikerte løyper.

Besseggen er et godt eksempel på hvor givende det kan være å følge en opptråkket sti. Den er godt merket hele veien, med Turistforeningens rødmalte...

Som frilanser med hjemmekontor jobber jeg mye alene. Jeg har ikke et pulserende, hektisk redaksjonsmiljø som venter på meg hver morgen, eller kreative kolleger som kommer med daglige doser kloke innspill og kløktig kritikk. I min solotilværelse er det derfor opptil meg selv hvordan jeg velger å få input og faglig påfyll.

Min erfaring så langt: Påfyll kan man få hver dag, hele tiden. Men det er lett å forveksle faglig påfyll med sosialt kos. Å sitte på kafé med en god kamerat eller en skravlesjuk venninne, er i utgangspunktet ikke påfyll av kreativitet, selv om det alltids kan dukke opp idé til en god sak i løpet av slike kaffeslabberas. Nei, for at det skal kunne kvalifisere som faglig påfyll må terskelen heves en smule. Dersom man gjør  eller leser noe, eller snakker med noen, som får deg til å tenke en fersk og utenkt...

Å være frilanser er det samme som å ha tilgang på uendelige mengder frihet – hele tiden. Det er jeg som er sjefen, det er jeg som bestemmer. Jeg kan innvilge deg kosetimer og late morgener hele dagen, om jeg vil. Men det er ikke særlig god butikk i det.

For å kompensere for manglende effektivitet på jobben, er det lett å ty til unnskyldninger som «jeg skal bare gjøre ditt eller datt», før jeg setter meg ned og jobber litt. Det er selvsagt for drøyt å sette meg ned i sofaen for å se på Oprah eller The Hills midt på dagen, men en god unnskyldning kan være at jeg skal gjøre noe fornuftig, som å vaske vinduer eller henge opp klesvasken…

Jeg tar meg selv i det, gang på gang. «Jeg skal gjøre en skikkelig innsats på kontoret i dag, jeg skal bare…» Og så tenker jeg på opppvaskmaskinen som står full...

Det er mye man skal sette seg inn i når man starter for seg selv. Hvordan sende en faktura, for eksempel. Det er en øvelse som er totalt ukjent for vanlige lønnsmottakere, det vil si en sånn som jeg har vært i 15 år.

Som frilanser er man i realiteten selvstendig næringsdrivende. Det innebærer mye frihet, men også mye ansvar. Da gjelder det å sette seg inn hvilke regler som gjelder, og å høste erfaringer fra folk som ikke er fullt så ferske som deg selv.

Som tidligere nevnt, har jeg fått mange gode tips i boken til Atle Hansson, som heter «Frilans!». Han skriver blant annet litt om regnskapsføring. Ettersom jeg kjenner mine egne begrensninger, har jeg valgt å skaffe meg en regnskapsfører, selv om man etter loven ikke er pålagt å ha det som enkeltmannskforetak. Men for meg er det en trygghet, og jeg har allerede lært masse av disse kloke hodene...

Jeg har en tanke om at denne bloggen skal gi et visst innblikk i hva man må sette seg inn i og bry hodet med når man starter for seg selv. Til tross for at jeg har jobbet siden jeg var 18 år gammel, har jeg fint lite peiling på hva som egentlig kreves for å være sin egen sjef. Sånt lærer man ikke når man er lønnsmottager, rett og slett.

Men gudskjelov har mange oppegående og kreative folk tråkket opp frilanssporet før meg. Og her vil jeg bare benytte anledningen til å sende en stor takk til (tidligere BT-kollega) Atle Hansson! Han har skrevet en utrolig nyttig håndbok for frilansere, som heter FRILANS. Etter å ha lest den fra perm til perm, har jeg den nå liggende som oppslagsverk og huskeliste på pulten min. Den har uten tvil spart meg for ufattelig mye research og hodebry, og anbefales på det varmeste til alle som allerede har startet for seg selv, eller går...

Det er ikke alltid det er kult å være selvlært fersking. Akkurat i det jeg syntes at nettsidene begynte å bli ganske brukbare, og at jeg hadde fått litt schwung på dette med ftp-overføring og sidesnekring, så gikk alt i svart. Nettleseren min fant ingenting, og alt var bare borte. Poff!

Da skjønte jeg at det kanskje ikke hadde vært så lurt å ta den siste finpusen, hvor jeg slettet (!) alle filene i webhotellet for å laste opp hele nettstedet på nytt. I den opprydningen gikk nemlig også cgi-bin-mappen med i dragsuget. Denne lille, tilsynelatende anonyme mappen, som ikke gjør så mye ut av seg. Men som altså er ganske viktig.

Så dermed måtte jeg fyre avgårde min første mail til supportgjengen hos webhotelleier ProISP. Og tror du ikke de hadde gjenopprett hele cgi-binen før jeg rakk å bekymre meg? 43 minutter tok det, for å...