Disiplin på hjemmekontoret

Å være frilanser er det samme som å ha tilgang på uendelige mengder frihet – hele tiden. Det er jeg som er sjefen, det er jeg som bestemmer. Jeg kan innvilge deg kosetimer og late morgener hele dagen, om jeg vil. Men det er ikke særlig god butikk i det.

For å kompensere for manglende effektivitet på jobben, er det lett å ty til unnskyldninger som «jeg skal bare gjøre ditt eller datt», før jeg setter meg ned og jobber litt. Det er selvsagt for drøyt å sette meg ned i sofaen for å se på Oprah eller The Hills midt på dagen, men en god unnskyldning kan være at jeg skal gjøre noe fornuftig, som å vaske vinduer eller henge opp klesvasken…

Jeg tar meg selv i det, gang på gang. «Jeg skal gjøre en skikkelig innsats på kontoret i dag, jeg skal bare…» Og så tenker jeg på opppvaskmaskinen som står full og burde tømmes, ullvasken som ligger ferdigvasket i vaskemaskinen og som burde henges opp, og vinduene som etter en lang vinter helt klart er klare for en rundvask.

Men, nei. Det går ikke. Det har ingenting med jobben å gjøre. Jeg kan ikke kaste vekk alle mine gode arbeidstimer midt på dagen til å vaske, fikse, ordne eller handle. Jobbtid er jobbtid, alt det andre får jeg gjøre senere. Så mitt nye mantra er: ALT man ikke kan gjøre når man er på et vanlig kontor (rett og slett fordi det er ute av øye og ute av sinn), skal man heller ikke ta seg tid til å gjøre når man sitter på hjemmekontoret.

Det gjelder bare å brette opp skylappene, ikke se på alt som burde og kunne vært gjort, og mentalt stryke ordet «hjem» fra “hjemmekontor”. Jeg er på jobben nå. Ikke hjemme. Og dermed basta.