Dette bildet er en faksimile av julekortet jeg sendte til mine samarbeidspartnere i desember 2013. Bildet – og dette blogginnlegget som er det første på et halvt år – illustrerer hvor hektisk jeg hadde det i 2013. Jeg har nemlig hatt veldig, veldig mye å gjøre i det siste. For en frilanser er det i utgangspunktet godt nytt.

I løpet av fjoråret fullførte jeg tre større bokprosjekter;«Shoppingfri», som skilder mitt år uten shopping, «Raus», som er en koke- og reportasjebok skrevet i samarbeid med Kirkens Bymisjon, og «Den rosa boken», som er en antologi om brystkreft, der jeg bidrar med et kapittel om min gode venninne Ingrid Wiggen, som døde av brystkreft i 2008. Alle inntekter fra boken går uavkortet til Kreftforeningen.

Utgivelsen av «Shoppingfri» utløste også en uventet stor medieinteresse. Mye tid har...

Min største utfordring er å få ting gjort. Innimellom har jeg følelsen av å ha hundre oppgaver hengende over meg, totalt nedlesset, uten engang å vite hva jeg burde prioritere. Skal jeg skrive ut den nye reportasjen nå, eller bør jeg først sende avgårde fakturaen for den forrige saken jeg skrev? Skal jeg kontakte en potensielt ny oppdragsgiver og selge inn en idé, eller bør jeg få unna årsregnskapet først? Eller kanskje jeg bør gjøre noe helt annet? Vaske vinduer? Pusse sølvtøy? Rydde litt i fotoalbumet mitt?

 Jeg tror alle har den følelsen innimellom. Vi vet at det er tusen ting vi burde, kunne eller skulle gjøre. Men så ender vi opp med å gjøre noe helt annet. Kanskje vi bare slenger oss ned i sofaen og ser på litt day time soap opera i stedet. Det har i hvert fall jeg tatt meg i å gjøre noen ganger.

Dagens motto er like enkelt som det er vanskelig: Just Do It.

Det var NIKE som introduserte dette slagordet i 1988. Senere er det blitt kåret til en av de fem beste slogans i det 20. århundre.

Som frilanser bør du snarest gjøre dette til ditt mantra. Morgen, middag, kveld kan du si til deg selv: Just Do It. For som frilanser teller ikke gode intensjoner eller høytsvevende planer. Det handler om å få jobben gjort. Levere varene. Uten forsinkelse eller unødige omveier. Just Do It. Bare gjør det.

For et par uker siden opplevde jeg mitt hittil verste øyeblikk som frilanser. Klokken var kvart over fem på ettermiddagen, og jeg satt fordypet i utskrivingen av et spennende portrettintervju. Plutselig ringte telefonen. En student ved Folkeuniversitetet var i andre enden: «Hei, Irina. Foreleseren har ikke dukket opp…»

Det tok meg nøyaktig 2,5 sekunder å skjønne hva som...

I går var jeg invitert til å være foredragsholder under Noroff medieseminar 2011. Flere hundre elever i 10. og 1. klasse deltok, og fylte en hel kinosal på Eldorado kino. Temaet for årets seminar var mediepåvirkning, og jeg snakket om mine egne erfaringer som journalist og mitt yndlingstema: betydning av kildekritikk. Det var gøy å møte en så engasjert og interssert gjeng!

Jeg fikk også gleden av å møte og høre på et par av de andre foredragsholderne. Det var spesielt interessant å høre kommuniksjonsrådgiver Øyvind Solstads i Carat Interactiv forelese om sosiale medier. Mye av dette var kanskje gammelt nytt for 15- og 16-åringene i salen, men for en 1976-årgang som meg, var det mye nytt.

For første gang hørte jeg blant annet om QR-koding! Bildet øverst i dette innlegget er eksempel på en slik kode, en...

Å være frilanser er det samme som å ha tilgang på uendelige mengder frihet – hele tiden. Det er jeg som er sjefen, det er jeg som bestemmer. Jeg kan innvilge deg kosetimer og late morgener hele dagen, om jeg vil. Men det er ikke særlig god butikk i det.

For å kompensere for manglende effektivitet på jobben, er det lett å ty til unnskyldninger som «jeg skal bare gjøre ditt eller datt», før jeg setter meg ned og jobber litt. Det er selvsagt for drøyt å sette meg ned i sofaen for å se på Oprah eller The Hills midt på dagen, men en god unnskyldning kan være at jeg skal gjøre noe fornuftig, som å vaske vinduer eller henge opp klesvasken…

Jeg tar meg selv i det, gang på gang. «Jeg skal gjøre en skikkelig innsats på kontoret i dag, jeg skal bare…» Og så tenker jeg på opppvaskmaskinen som står full...