Det aller beste med å være frilanser? Det er selvsagt friheten! Denne uken har jeg tatt med meg hjemmekontoret til Kapp Verde… 

Så tenker du kanskje: «Det verste med å være frilanser må være at du aldri har fri?» At jeg sitter og blogger midt i romjulen kan kanskje være et bevis på at du har rett. Bortsett fra at frilanshodet mitt fungerer ikke på den måten.

Jeg «jobber» fordi jeg har lyst. Jeg skriver fordi det føles meningsfylt. Jeg snakker med mennesker fordi jeg er nysgjerrig. Å være journalist er derfor den perfekte match for meg. Å være frilansjournalist er den ultimate drømmejobben, når jeg får jobbe, skrive og snakke med folk om det jeg selv brenner for.

2013: Et lite tilbakeblikk fra lanseringen høsten 2013, da Pax lanserte boken Shoppingfri i Oslo.

De siste månedene har jeg ...

Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten samtidig å utvikle meg selv. Eller vice versa – i det jeg utvikler meg, må nødvendigvis måten jeg driver business på også endre seg.

^{MORO: Her forleden kjøpte jeg en selfiestang, som jeg trengte til en jobb, selvsagt. Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har hatt det så moro på hjemmekontoret…}

Jeg er over gjennomsnittet glad i å lese om personlighetstyper, og alt som har med gründerskap og selvutvikling å gjøre. For meg henger disse tingene tett sammen. Som gründer og frilanser er jeg min egen virksomhet. Da er det umulig å utvikle bedriften uten...

I januar 2012 ble jeg med på noe, som skulle vise seg å forandre livet mitt. Det er ikke ofte man opplever slike vendepunkt, men januarkvelden på Lorry sammen med mine gode venninner Ida og Charlotte ble et slikt øyeblikk…

^{BACKSTAGE: God stemming på Green Room hos NRK Førkveld i Bergen sammen med Linda Børnes, 19. november 2012.}

Det begynte med at Ida fortalte at hun hadde valgt å ta et år uten shopping. Jeg syntes det hørtes helt vilt og totalt urealistisk ut. Charlotte var av samme oppfatning. Hvordan i all verdens navn skulle hun klare å gjennomføre ett helt år uten å kjøpe noenting?

Mot alle odds skjedde det noe med oss i løpet av den kvelden. Jo mer vi snakket om det, desto mer forlokkende hørtes det ut. Tenk så deilig å slippe å stappe enda mer inn i skapene, som var smekkfulle fra før. Tenk så god samvittighet vi ville få....