Søndag 1. januar snublet jeg over dette sitatet: «Do one thing every day that scares you.» Gjør en ting hver dag som du synes er skummelt. «Det vil jeg prøve i 2017», tenkte jeg.

Neste dag omsatte jeg inspirasjon til handling. Jeg fant noe som var skummelt. Veldig skummelt. Og så hoppet jeg. Helt seriøst. Jeg hoppet, rett ut i det. Tok et skritt ut i løse luften, uten å vite hvordan jeg kom til å lande.

Den dagen var jeg i svømmehallen sammen med jentene mine. Jeg spurte om de trodde at jeg kom til å tørre å hoppe fra 5-metern. De var litt tvilende. Ikke så rart, kanskje. I løpet av mine ni år som mor har jeg tilbragt mange timer i basseng. På Frognerbadet. Tøyenbadet. Drammensbadet. Hundsund. Risenga. Det har sikkert blitt mer enn 100 besøk. I løpet av alle disse årene har...

«Si meg hvem som er dine venner, og jeg skal si deg hvem du er», heter det i et gammelt ordtak. Som journalist har jeg kommet frem til en vri på dette:

^{«Si meg hvem som er dine kilder, og jeg skal si deg hva slags journalist du er!»}

Daglig begås det journalistikk av lav kvalitet i redaksjoner over hele landet. Forklaringene kan være mange; tidspress, misforståelser eller manglende kompetanse. Eller kanskje man kan skylde på desken, som har redigert og spisset en sak til det ugjenkjennelige.

Min påstand er at dårlig journalistikk som oftest skyldes én ting, nemlig manglende kildekritikk. Lar du kildene dine diktere hva du skal tro, hvordan du skal vinkle, og hva du skal skrive, havner du ganske raskt ut på glattisen. Og setter du i tillegg all din lit til bare én kilde, er risikoen enda større for at du kommer til å produsere en tekst du ikke trenger å være stolt av.

...

Etter bokutgivelsen «Det sa min far» tidligere i høst, ble jeg invitert til å bli medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Nå som jeg er medlem, er jeg blitt del av NFFs faglitterære forfatterformidling. Det er et gratis tilbud til videregående skoler, som ønsker besøk å få besøk av forfattere.

Å forelese for unge mennesker er noe av det mest inspirerende jeg gjør. At jeg nå får sjansen til å reise rundt og fortelle om boken, synes jeg er et stort privilegium.

I foredraget forteller jeg om hvordan jeg har jobbet med boken, og hva slags problemstillinger jeg har støtt på, for eksempel:

• Kan man stole på egen og andres hukommelse?
• Hvordan kan valg av synsvinkel påvirke historien?
• Hvilke krav til kildekritikk stilles ved et slikt prosjekt?

Foredraget legger opp til debatt og aktiv deltakelse fra elevene. Jeg har...