Hvem er dine kilder?

«Si meg hvem som er dine venner, og jeg skal si deg hvem du er», heter det i et gammelt ordtak. Som journalist har jeg kommet frem til en vri på dette:

^{«Si meg hvem som er dine kilder, og jeg skal si deg hva slags journalist du er!»}

Daglig begås det journalistikk av lav kvalitet i redaksjoner over hele landet. Forklaringene kan være mange; tidspress, misforståelser eller manglende kompetanse. Eller kanskje man kan skylde på desken, som har redigert og spisset en sak til det ugjenkjennelige.

Min påstand er at dårlig journalistikk som oftest skyldes én ting, nemlig manglende kildekritikk. Lar du kildene dine diktere hva du skal tro, hvordan du skal vinkle, og hva du skal skrive, havner du ganske raskt ut på glattisen. Og setter du i tillegg all din lit til bare én kilde, er risikoen enda større for at du kommer til å produsere en tekst du ikke trenger å være stolt av.

Journalistens redaktør, Helge Øgrim, har skrevet en svært tankevekkende leder. I kommentaren «Ryktespredere» viser han hvordan påstanden om at sigøynere i Oslo spiser rotter og hunder er blitt gjengitt i en lang rekke medier. Det begynte som en sak i lokalavisen dittOslo, og ble senere gjengitt i ulike versjoner i Aftenposten, Nettavisen og VG.

Var historien sann? Helge Øgrims anstrengelser for å få bekreftet saken ga ikke resultater.

«Våre små forsøk på å ettergå fortellingen om hundedrapet, etterlater et sterkt inntrykk av at den er et rykte. Jeg tror ikke ryktet er sant, og mener bevisbyrden hviler ensidig på dem som sprer og videreformidler det,» skriver Øgrim i sin kommentar.

Mitt spørsmål er: Hvem velger du som kilder for din neste sak? Og hvilken innsats legger du ned for å ettergå påstandene deres?