Jeg digger å rydde! Eller la meg moderere dette utsagnet litt: Jeg digger å ha det ryddig.

For å kunne oppnå denne følelsen av ro og orden, kreves det en innsats. Det krever at jeg gjør en innsats. Alt annet enn egeninnsats er verdiløst, spør du meg. Å få noen andre til å rydde i sakene mine ville kanskje gjort omgivelsene oversiktlige og rene, men jeg tviler på at det ville gitt meg den roen jeg er på jakt etter. Hvis jeg ikke rydder selv, aner jeg jo ikke hvor noen ting ender opp. Det høres kaotisk og stressende ut.

De fleste steder lykkes jeg ganske greit. Best kontroll har jeg på hjemmekontoret. Spør meg om hvor jeg har OBOS-artikkelen om parsellhagene på Sørenga fra 2013, og jeg blar dem opp – både i trykket og elektronisk format (jada, jeg vet at samfunnet liksom er papirløst, men jeg nekter...

Nytt år, nye muligheter – er det ikke det vi pleier å si? Selv fikk jeg en smertefull start på det nye året, i hvert fall på hjemmekontoret.

Da jeg skulle hente ut noen arkivbilder fra iMacen min, fikk jeg melding om at fotoprogrammet iPhoto ikke lenger er tilgjengelig etter oppgradering til OS X El Capitan. Løsningen skulle være å laste ned et tilleggsprogram fra Apples App Store, men der fikk jeg melding om at “appen ikke er tilgjengelig i din region”.

Jeg vet av erfaring at å si stygge ord, rive av meg håret og hoppe opp og ned – mens jeg forbanner moderne teknologi – sjelden hjelper. Etter å ha telt til ti, og tatt noen dype yogapust, fant jeg tilbake til min indre zen. Deretter begynte jeg tålmodig å lete etter løsninger i diverse hjelpeforum på nettet. Og der fant jeg selvsagt svarene jeg lette etter. 

For når Apple nyser,...

Drømmer du om å gjøre noe helt annet enn det du gjør i dag? Drømmer du om å skrive bok, kanskje? Veldig mange gjør det.

Jeg har skrevet over ti bøker, og vet hva som må til for å slippe ut Din Indre Forfatter. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror. Det vanskeligste er ofte å komme igang.

Les videre, så kan du plukke opp et par gode tips for å komme deg ett skritt nærmere drømmen.

Hver høst utlyser Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en rekke stipender. Siden oppstarten har organisasjonen (som bare kalles NFF blant venner) delt ut nærmere en milliard kroner til debutanter, frilansere og etablerte forfattere. Det deles med andre ord millioner av kroner hvert eneste år. Og du har en sjanse til å få finansiere din bokdrøm. Det ligger flere gode veiledninger om hvordan søke stipend på...

I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.

^{Faksimile: Midnight Sun Marathons nettside.}

På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg  faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?

Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:

2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.

Det begynte som en vag idé, som en...

Jeg har alltid vært flink pike. Fått til ting. Ordnet opp. Fikset selv. Jeg har stått på, jobbet hardt og oppnådd resultater. Likevel er det mange ting i livet mitt som har gått skeis. Jeg har gått skikkelig på trynet. Gang etter gang. På ulike steder, til ulike tider, med ulike personer.

For et par år siden bestemte jeg meg for å be om hjelp. Det satt langt inne. I mitt hode betyr «be om hjelp» nemlig det samme som at «jeg får ikke til» og «dette greier jeg ikke». Med andre ord; definisjonen på nederlag! For en sånn som meg skal få til selv, skal greie alt alene. Det har jeg alltid gjort.

Likevel kom jeg til et punkt der jeg skjønte at det var på tide å gjøre noe annerledes. Jeg var i et forhold som ikke fungerte spesielt bra, og noe måtte gjøres. Det er ingen hemmelighet at jeg har opplevd trøbbel på...

Som forfatter har jeg opplevd at det kan være vanskelig å ta seg råd til å realisere et bokprosjekt. Dersom man er så heldig at man har en kontrakt med et forlag før man begynner å skrive, kan man regne med å få forskudd på royalty. Dette kan være snakk om en pen slump penger, gjerne flere titalls tusen kroner. Men det er sjelden nok til å dekke full lønn i den perioden det tar å skrive boken.

Det er da det gjelder å tenke kreativt – og gjøre research! Det finnes nemlig en gullgruve av penger gjemt bort i diverse stipendordninger. Deler av disse pengene er tilgjengelig for alle, andre er forbeholdt forfattere, som har gitt ut bøker tidligere.

www.legathandboken.no gir en samlet oversikt over 2000 stipender! Mange av disse er forbeholdt ymse yrkesgrupper, mens enkelte er tilgjengelige for forfattere, skribenter og journalister.

Senest i går ble jeg gjort...

Tidligere denne uken foreleste jeg om «det gode som frilanser» for journaliststudenter ved Folkeuniversitetet. I forkant av forelesningen ba jeg om råd og innspill fra gode kolleger via frilansjournalistenes epostliste. Det strømmet på med gode tips. De fortjener et større publikum, så her kommer et redigert utvalg av mine frilanskollegers beste tips:

JÓGVAN H. GARDAR:

• Stol på deg selv og ha tro på at du kan noe.
• Ta en runde med deg selv om hvilke temaer som er dine. Men samtidig som du konsentrerer deg om 2-3 tunge temaer, vær allsidig når forespørslene dukker opp.

GEIR BJØRN NILSEN:

1. Ikke være redd for å ta betalt.Som journalist er du ekspert. En juniorkonsulent i et mindre konsulentselskap, koster 1100-1500 kroner timen. Du er like mye verdt!

2. Si nei(til «volumjobber» som er dårlig betalt.) Sikker inntekt der du må produsere mange artikler, er...

Noen drømmer ruger man på i evigheter før man tør å sette dem ut i livet. Min drøm var å gi ut en bok på eget forlag. Jeg har forsøkt før, men gitt opp eller hoppet av og valgt en «tryggere» løsning i siste liten. Nå har jeg endelig turt å ta steget helt ut: Jeg er stolt av å kunne meddele at mitt eget forlag, Skriptor, nå er en realitet.

Første skritt i forlagsprosessen tok jeg i fjor sommer, da jeg ble spurt om å skrive bedriftshistorien til bergensbedriften ARKA. I stedet for å lage boken i samarbeid med et etablert forlag, valgte jeg å ta på meg forlagsjobben selv. Det vil si å ta hånd om hele prosessen, fra ideen blir unnfanget, til inngåelse av konktrakter, innhenting av anbud fra designere, fotografer og trykkerier, skrive all tekst, finne frem til og inngå avtale med språkvaskere, lære om ulike...

Forhandlinger er noe av det vanskeligste man kommer borti som frilanser. Særlig forhandlinger om priser og honorarer. Hva skal du kreve for en sak? Er honoraret ditt for stivt, slik at det er en fare for at du priser seg ut av jobben? Eller har du bedt om for lite, slik at du ikke får betalt det andre får for tilsvarende saker?

I realiteten finnes det ingen fasitsvar på disse vanskelige spørsmålene. Dessverre. Det finnes riktignok et par hjelpemidler, slik som NJs frilanssatser, som gir en pekepinn om hvor et honorar bør ligge. Men dette er et utpresist verktøy, og langt fra alle mediehus følger disse satsene. Til syvende og sist er det kun erfaring som kan gjøre deg tryggre i forhandlingssituasjoner.

Gudskjelov er det ikke bare dine egne erfaringer som kan hjelpe deg med prisfastsetting. I frilansverdenen finnes det et stort nettverk av hyggelige kolleger, og mange kan gi deg råd om hva ulike oppdragsgiver...

Det er ikke alltid det er kult å være selvlært fersking. Akkurat i det jeg syntes at nettsidene begynte å bli ganske brukbare, og at jeg hadde fått litt schwung på dette med ftp-overføring og sidesnekring, så gikk alt i svart. Nettleseren min fant ingenting, og alt var bare borte. Poff!

Da skjønte jeg at det kanskje ikke hadde vært så lurt å ta den siste finpusen, hvor jeg slettet (!) alle filene i webhotellet for å laste opp hele nettstedet på nytt. I den opprydningen gikk nemlig også cgi-bin-mappen med i dragsuget. Denne lille, tilsynelatende anonyme mappen, som ikke gjør så mye ut av seg. Men som altså er ganske viktig.

Så dermed måtte jeg fyre avgårde min første mail til supportgjengen hos webhotelleier ProISP. Og tror du ikke de hadde gjenopprett hele cgi-binen før jeg rakk å bekymre meg? 43 minutter tok det, for å...