Endelig er den her! Boken jeg har jobbet med gjennom hele vinteren og våren. Min baby. Mitt kjæreste prosjekt, og noe av det mest givende – og krevende – jeg har jobbet med, noen gang.

For et par dager siden kom boken «Shoppingfri» fra trykkeriet. Den er på vei ut til bokhandlerne i disse dager, og kan i tillegg bestilles på nett, blant annet hos Haugen bok og Bokkilden.

Jeg har dessuten oppprettet en egen nettside i forbindelse med boklansering: www.shoppingfri.no og en side på Facebook:www.facebook.com/shoppingfri. Jeg vil veldig gjerne ha dine tilbakemeldinger, både om boken og hva du tenker om å ta en pause fra shoppingen.

Nå har jeg tatt med meg min nyfødte bok og reist ut på hytta. Her er jeg allerede igang med mitt neste bokprosjekt, som etter planen skal ut i januar 2014.

Jeg kjenner på en dyp takknemlighet for at jeg får lov til å drive med det...

Ferien er over. Jeg kan se tilbake på herlige uker, fylt med sol, varme, god mat, familie og venner. Denne sommeren har jeg brukt til å roe ned, slappe av, slikke sol og lade opp batteriene, etter en hektisk vår.

Å ligge til lading i noen uker har gjort godt, for kropp, hjerte og sjel. I en hektisk hverdag kan jeg glemme å sette pris på alt jeg har utrettet, alt jeg har i livet mitt og alt som skal komme. I ferien har jeg hatt tid til å reflektere, nyte og bygge opp forventninger til alt som skal komme.

Jeg har tidligere blogget om min forkjærlighet for listeskriving. Tradisjonen tro skrev jeg i juni i år en ny liste over alt jeg vil gjennomføre i det kommende året, og hva jeg virkelig ønsker meg i livet mitt. Årets liste var faktisk vanskeligere enn tidligere år, for jeg opplever at stadig flere av ønskene mine er oppfylt. Det synes jeg nesten er litt skremmende – det er vel...

I løpet av det siste året har jeg intervjuet flere kule gründere. Senest i dag møtte jeg to kreative karer, som de siste årene har jobbet med et innovativ og genialt enkelt produkt. Dersom disse to for alvor slår gjennom, ville det bety store gevinster for samfunnet, og penger i kassen for de som står bak. (Ettersom artikkelen ikke er publisert ennå, kan jeg foreløpig ikke røpe hvilket selskap det her er snakk om…)

For tiden er gutta på investorjakt, og det er ingen enkel jobb. Å finne noen som er villige til å investere i det som kanskjekan bli en kommersiell suksess en gang i fremtiden er krevende. Første bud er å være tålmodig.

En gründers beste kapital er entusiasme, commitment og engasjement. Det er ingen investorer som er villig til å satse så mye som én krone, dersom de ikke har tro på personene bak produktet. En...

I kveld leste jeg en interessant artikkel på E24: «Superstudentene avslører sine beste tips». Mye kan sies om unge og ambisiøse 20-somethings, som er klare for å erobre verden. Som regel synes jeg det er mer givende å lese intervjuer med 80 år gamle has-beens, som reflekterer over levd liv og deler litt av sin klokskap.

Uansett, i intervjuet med E24 kommer superstudent Assad Abbas med en veldig klok uttalelse, som jeg tenker at alle frilansere kan ha nytte av. Abbas sier:

– Man må tenke langsiktig. Norge er såpass lite at man hver gang man møter en ny person bør tenke at han eller hun i fremtiden kan bli en kunde, en ansatt eller en arbeidsgiver. 

Assad Abbas er bare 22 år gammel, men har allerede lært noe viktig. Selv var jeg 18 år gammel da jeg trådte inn i redaksjonslokalene til Bergensavisen (BA) første gang. Min eneste drøm her i livet var å...

I morgen er det fem år siden Ingrid døde. Min gode, umistelige venninne, Ingrid Laila Wiggen. Noen dager tidligere hadde hun rundet 34 år. Den siste bursdagen, 25. mars 2008, ble ikke slik hun hadde planlagt den. Hun hadde invitert gode venner til en helt spesiell restaurantopplevelse i Bergen sentrum. I stedet ble det vi som kom opp på sykehuset til henne, og ga våre små bidrag for at dagen hennes kunne bli litt lysere, litt lettere, litt mer sprudlene. Slik hun likte det.

Det ble en liten feiring inni alt det triste. Omgitt av sykehuspersonell, intravenøse drypp og alvor. Alt det som ikke hører med i feiringen av et menneske, som skulle vært midt i livet. Det ble en minnerik bursdag likevel, midt i den brutale virkeligheten.

Mandag 31. mars 2008 ble siste punktum satt i eventyret om Ingrid. Eller det var ikke et punktum. Det var et utropstegn for et helt liv. Proppet til randen av oppleveler. På godt og vondt.

Like...

I januar 2012 ble jeg med på noe, som skulle vise seg å forandre livet mitt. Det er ikke ofte man opplever slike vendepunkt, men januarkvelden på Lorry sammen med mine gode venninner Ida og Charlotte ble et slikt øyeblikk…

^{BACKSTAGE: God stemming på Green Room hos NRK Førkveld i Bergen sammen med Linda Børnes, 19. november 2012.}

Det begynte med at Ida fortalte at hun hadde valgt å ta et år uten shopping. Jeg syntes det hørtes helt vilt og totalt urealistisk ut. Charlotte var av samme oppfatning. Hvordan i all verdens navn skulle hun klare å gjennomføre ett helt år uten å kjøpe noenting?

Mot alle odds skjedde det noe med oss i løpet av den kvelden. Jo mer vi snakket om det, desto mer forlokkende hørtes det ut. Tenk så deilig å slippe å stappe enda mer inn i skapene, som var smekkfulle fra før. Tenk så god samvittighet vi ville få....