• En ektefødt gründer av krise

    KRISE? Det finnes globale kriser, personlige kriser og medieskapte kriser. Hvordan DU forholder deg til disse, er ditt valg. Arkivfoto: DN

    Har du tenkt på at dagens «krise» vil gi opphav til ideer, vitenskapelige gjennombrudd og nye måter å jobbe på?

    Som historien har vist oss, gang på gang. Finanskrisen. 9/11. Og dotcom i Y2K.

    I disse dager er det altså 11 år og 3 måneder siden jeg sa opp min faste, trygge stilling som økonomijournalist og politisk reporter ved Bergens Tidendes oslokontor (BTO).

    Stillingen var «drømmejobben» for en skrivende og samfunnsengasjert journalist som meg. Utstasjonert i hovedstaden og tett på det viktigste i verden. Som rentemøter, statsbudsjett og boligpriser. Iblandet personangrep, skittentøyvask og maktspill. «Valla vs. Yssen» er ett stikkord, «Røkke vs. Brustad» et annet.

    Når det smalt i verden rykket jeg ut – til USA, Midtøsten og London, for å dekke katastrofer, krig og terror.

    Sommeren 2008 smalt det igjen. På hjemmebane. Først et samlivsbrudd. Etterfulgt av en global finanskrise og full stopp i boligmarkedet. Som igjen resulterte i helsvart privatøkonomi, for alle oss som «var nødt» til å selge hjemmet vårt den høsten.

    Kunne det bli verre?! Svaret var ja.

    Vinteren kom. Det ble kaldt. Og det ble mørkt. Helsvart, faktisk.

    Avishusenes krav til inntjening og effektivisering hadde allerede dominert bransjen noen år. Nå ble tidene enda tøffere, med annonsesvikt, allmannamøter og sparetiltak. Iblandet skuffelse, sluttpakker og sutring.

    For å si det sånn: Det var liksom ikke noe gøy å være journalist lenger.

    Drømmeyrket gjennom 15 år, fristet ikke like mye.

    Finanskrisen ga meg den trøkken jeg trengte for å komme ut. Opp. Videre.
    Det var tøft. Krevende. Ensomt. Og skummelt. Jeg klamret meg fast til en idé, en tanke og en tro, som jeg lot spire og gro, til tross for dommedag, konkuser og advarsler på alle kanter.

    Jeg ville bli min egen sjef. Ta tilbake kreativiteten og kontrollen, og skrive om hva jeg ville, som frilanser, skribent og forfatter.

    Det startet sånn. Mitt virke som selvstendig. Siden har nye ideer og andre omstendigheter ført meg andre steder, som foredragsholder og forlegger, bedriftseier og arbeidsgiver, yogalærer, coach, podcaster og nå også reiseleder. [Selv om ingen vet når vi kan reise ut i verden igjen.]

    Som bringer tankene tilbake til utgangspunktet: Dette ville ikke ha skjedd uten krisene i 2008. De globale og de lokale. Da hadde jeg kanskje fortsatt vært i BT, og skrevet om rentemøter og boligpriser, Tine vs. Q, oljepriser, lakseeksport og lønnsoppgjør.

    Som en ektefødt gründer av finanskrisen, føler jeg meg derfor berettighet til å si dette:

    Dette er en mulighet. Til å tenke nytt. Til å ville, våge og gjøre noe annerledes. Enten i forhold til helse, kosthold eller karriere.

    Eller du kan velge å lukke øynene. Spise bort magefølelsen. Legge deg under dynen. Vent på at det hele skal gå over.

    Valget er ditt. Bare vær forberedt på at det kan hende du må vente lenge. For verden vil aldri bli den samme igjen.

    Tiden går. Kloden består. Sunnere, sterkere, smartere.
    God påske! 🐣

    ps. … og hvis du vil følge min ferd fra fersk frilanser i 2009 og frem til i dag, finner du alt jeg har skrevet om å lykkes som frilanser på denne bloggen.

    Gjennom hele tiåret har jeg skildret fremskritt og tilbakeslag, avsporinger og suksesser. Det er ikke bare pent, riktig og viktig, det som står her. Men sånn er det. Virkeligheten.

    Denne uken tenkte jeg altså mest jobb couture. Uviktig for mange. Viktig for meg.

    Så da lurer jeg på: Hva vil du gjøre for å trosse koronaen med vettet, håpet og helsen i behold?

    Post Tagged with , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *