Nedtellingen har startet for alvor. Om 25 timer og 8 minutter går startskuddet for Midnight Sun Marathon i Tromsø. Da skal jeg… lunte av gårde.
For det er visst noe av det viktigste. Å ikke åpne for hardt. Å ikke bli dratt med av den entusiastiske gruppen som halser av sted. Å være tålmodig.
MSM: Tromsø By Night. Natten før natten. Det er ett døgn igjen til startskuddet går for halvmaraton i årets Midnight Sun Marathon. Værmeldingen lover sol og 10 grader.
Å ikke ane hva som venter meg er kanskje det som fascinerer meg mest med denne ventetiden. Det gjør informasjonsbehovet enormt. Jeg har lyst til å snakke med alle som har løpt et halvmaraton, tar gjerne imot tips fra folk jeg ikke kjenner, og leser publikasjoner og blogger jeg ikke har hørt om tidligere.
I forrige uke leste jeg for første gang magasinet av Runner’s World....
I seks måneder har jeg forberedt meg. Tatt ett skritt om gangen. Trosset motstand. Svettet, slitt og smilt. Nå står jeg snart på startstreken. Jeg er klar.
På lørdag kommer alt til å handle om de 21,1 kilometerne som skiller meg fra målstreken for halvmaraton under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø. Men jeg føler meg faktisk som en vinner allerede, tre og et halvt døgn før startskuddet går. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje, når jeg ikke har tatt det første skritt engang?
Jeg ser litt annerledes på det. Det er flere hundre kilometer siden jeg begynte. I desember i fjor bestemte jeg meg:
2015 skal bli året der jeg pusher meg selv litt lenger. Setter meg litt mer hårete mål. Lever ut de drømmene jeg så langt har overlatt til andre.
Det begynte som en vag idé, som en...
Jeg har alltid vært flink pike. Fått til ting. Ordnet opp. Fikset selv. Jeg har stått på, jobbet hardt og oppnådd resultater. Likevel er det mange ting i livet mitt som har gått skeis. Jeg har gått skikkelig på trynet. Gang etter gang. På ulike steder, til ulike tider, med ulike personer.
For et par år siden bestemte jeg meg for å be om hjelp. Det satt langt inne. I mitt hode betyr «be om hjelp» nemlig det samme som at «jeg får ikke til» og «dette greier jeg ikke». Med andre ord; definisjonen på nederlag! For en sånn som meg skal få til selv, skal greie alt alene. Det har jeg alltid gjort.
Likevel kom jeg til et punkt der jeg skjønte at det var på tide å gjøre noe annerledes. Jeg var i et forhold som ikke fungerte spesielt bra, og noe måtte gjøres. Det er ingen hemmelighet at jeg har opplevd trøbbel på...
Jeg liker å vende blikket fremover, og fabulere over alt det fremtiden måtte bringe. Innimellom har jeg likevel lyst til å stoppe opp, og reflektere over alt fortiden har gitt meg. Det har jeg gjort i dag.
For ganske nøyaktig fem år siden var jeg mildt sagt redd og usikker. Jeg hadde gått gjennom et samlivsbrudd, og jeg hadde sagt opp jobben min og fått sluttpakke i Bergens Tidende for å bli frilanser på fulltid. Jeg hadde ingen anelse om hvordan fremtiden min ville bli, og visste knapt nok hvordan morgendagen så ut. Jeg hadde et ønske om å få det bedre, både på jobb og privat, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det. Det eneste jeg visste var at jeg ønsket noe annet det jeg hadde.
Innimellom frykten og usikkerheten kjente jeg på form for forventning. Jeg var nysgjerrig på hva som kom til å skje, og jeg kjente på oppdrift eller kraft....
Dette bildet er en faksimile av julekortet jeg sendte til mine samarbeidspartnere i desember 2013. Bildet – og dette blogginnlegget som er det første på et halvt år – illustrerer hvor hektisk jeg hadde det i 2013. Jeg har nemlig hatt veldig, veldig mye å gjøre i det siste. For en frilanser er det i utgangspunktet godt nytt.
I løpet av fjoråret fullførte jeg tre større bokprosjekter;«Shoppingfri», som skilder mitt år uten shopping, «Raus», som er en koke- og reportasjebok skrevet i samarbeid med Kirkens Bymisjon, og «Den rosa boken», som er en antologi om brystkreft, der jeg bidrar med et kapittel om min gode venninne Ingrid Wiggen, som døde av brystkreft i 2008. Alle inntekter fra boken går uavkortet til Kreftforeningen.
Utgivelsen av «Shoppingfri» utløste også en uventet stor medieinteresse. Mye tid har...
Ferien er over. Jeg kan se tilbake på herlige uker, fylt med sol, varme, god mat, familie og venner. Denne sommeren har jeg brukt til å roe ned, slappe av, slikke sol og lade opp batteriene, etter en hektisk vår.
Å ligge til lading i noen uker har gjort godt, for kropp, hjerte og sjel. I en hektisk hverdag kan jeg glemme å sette pris på alt jeg har utrettet, alt jeg har i livet mitt og alt som skal komme. I ferien har jeg hatt tid til å reflektere, nyte og bygge opp forventninger til alt som skal komme.
Jeg har tidligere blogget om min forkjærlighet for listeskriving. Tradisjonen tro skrev jeg i juni i år en ny liste over alt jeg vil gjennomføre i det kommende året, og hva jeg virkelig ønsker meg i livet mitt. Årets liste var faktisk vanskeligere enn tidligere år, for jeg opplever at stadig flere av ønskene mine er oppfylt. Det synes jeg nesten er litt skremmende – det er vel...
Min største utfordring er å få ting gjort. Innimellom har jeg følelsen av å ha hundre oppgaver hengende over meg, totalt nedlesset, uten engang å vite hva jeg burde prioritere. Skal jeg skrive ut den nye reportasjen nå, eller bør jeg først sende avgårde fakturaen for den forrige saken jeg skrev? Skal jeg kontakte en potensielt ny oppdragsgiver og selge inn en idé, eller bør jeg få unna årsregnskapet først? Eller kanskje jeg bør gjøre noe helt annet? Vaske vinduer? Pusse sølvtøy? Rydde litt i fotoalbumet mitt?
Jeg tror alle har den følelsen innimellom. Vi vet at det er tusen ting vi burde, kunne eller skulle gjøre. Men så ender vi opp med å gjøre noe helt annet. Kanskje vi bare slenger oss ned i sofaen og ser på litt day time soap opera i stedet. Det har i hvert fall jeg tatt meg i å gjøre noen ganger.
...Noen drømmer ruger man på i evigheter før man tør å sette dem ut i livet. Min drøm var å gi ut en bok på eget forlag. Jeg har forsøkt før, men gitt opp eller hoppet av og valgt en «tryggere» løsning i siste liten. Nå har jeg endelig turt å ta steget helt ut: Jeg er stolt av å kunne meddele at mitt eget forlag, Skriptor, nå er en realitet.
Første skritt i forlagsprosessen tok jeg i fjor sommer, da jeg ble spurt om å skrive bedriftshistorien til bergensbedriften ARKA. I stedet for å lage boken i samarbeid med et etablert forlag, valgte jeg å ta på meg forlagsjobben selv. Det vil si å ta hånd om hele prosessen, fra ideen blir unnfanget, til inngåelse av konktrakter, innhenting av anbud fra designere, fotografer og trykkerier, skrive all tekst, finne frem til og inngå avtale med språkvaskere, lære om ulike...
Dagens motto er like enkelt som det er vanskelig: Just Do It.
Det var NIKE som introduserte dette slagordet i 1988. Senere er det blitt kåret til en av de fem beste slogans i det 20. århundre.
Som frilanser bør du snarest gjøre dette til ditt mantra. Morgen, middag, kveld kan du si til deg selv: Just Do It. For som frilanser teller ikke gode intensjoner eller høytsvevende planer. Det handler om å få jobben gjort. Levere varene. Uten forsinkelse eller unødige omveier. Just Do It. Bare gjør det.
For et par uker siden opplevde jeg mitt hittil verste øyeblikk som frilanser. Klokken var kvart over fem på ettermiddagen, og jeg satt fordypet i utskrivingen av et spennende portrettintervju. Plutselig ringte telefonen. En student ved Folkeuniversitetet var i andre enden: «Hei, Irina. Foreleseren har ikke dukket opp…»
Det tok meg nøyaktig 2,5 sekunder å skjønne hva som...
Da er det offisielt: Dette studieåret skal jeg være fagansvarlig for journalistikk ved Folkeuniversitet i Oslo!
Nå er det bare to uker til studiestart. Temaer vi skal innom første halvår er blant annet journalistisk metode, sjangerlære, skriveteknikk, intervjuteknikk, reportasjen, kildekritikk, offentlighetsloven, nettjournalistikk og sosiale medier. Det mest grunnleggende innen journalistikken, med andre ord.
Jeg bobler over av gode ideer om oppgaver jeg skal gi studentene, og hvilke foredragsholdere jeg ønsker å invitere. Men min erfaring er at flere hoder som regel tenker bedre enn ett, så hvis du har ideer eller innspill til hvem du mener jeg bør invitere, vil jeg gjerne høre fra deg. Eller kanskje du har lyst til å bidra selv? Send meg i så fall en mail på [email protected]
Dette oppdraget betyr på ingen måte at jeg gir opp mitt liv som frilanser, tvert i mot....
50% Complete
Legg inn navn og e-postadresse, så sender deg relevant informasjon.