Det var det døgnet jeg var helt stille. Jeg sa ikke ett ord. Leste ikke en setning. Klikket ikke på en eneste link. Det var da det skjedde. Først da jeg logget av, var jeg i stand til å koble meg på. I fravær av ytre forstyrrelser, hørte jeg plutselig min indre stemme. Klar og tydelig.

I mars i år begynte jeg på yogalærerutdanningen i regi av Oslo Yoga. Kurset varer i 300 timer og går over ni måneder. Kanskje er det ingen tilfeldighet at denne reisen er like langt som et svangerskap. For det føles som om jeg går svanger med en ny versjon av meg selv, nå som jeg er halvveis.

For noen dager siden kom jeg tilbake fra en ukelang yogaretreat i Värmland. Sammen med resten av YTT 2017-kullet tilbragte jeg syv dager på Mariagården. 20 kvinner fra midt i 20-årene til nærmere 60, dypt inne i de svenske skoger. En frodig bukett av kloke kvinner. Noen...

Det er juni. Den måneden som markerer slutten på det forrige, og starten på det nye frilansåret.

Hvis du har vært på frilanskurs med meg, vil du vite at noe av det viktigste jeg ber deg om å gjøre er å avtale et møte med deg selv.

Det skal stå øverst på din agenda i det du skal gå i gang med dine nye virksomhet. Legg det inn i kalenderen, skaff deg barnevak, sett på alarmen. Gjør det du trenger å gjøre for å prioritere møtet. Dette er det viktigste møtet du skal ha i år, så sørg for at det skjer.

Som den gode pedagogen jeg er, lærer jeg selvsagt ikke bort ting jeg selv ikke praktiserer. Selv har jeg dette viktige møtet med jevne mellomrom. I dag har vært en slik møtedag.

Tilfeldigvis var det i juni 2009 jeg første gang satte meg ned og definerte, med egne ord og fargestifter, hva som...

Stolt. Det er det jeg er i dag. På dagen 5 år etter at jeg opprettet eget aksjeselskap og fikk registrert Skriptor AS i Brønnøysundregistrene. Det har vært en bratt læringskurve og jeg lærer fortsatt. Hver eneste dag.

SE VIDEO: Skriptor 2012-2017

Skriptors femte utgivelse – Spis deg fri – er den norske oversettelsen av boken Bright Line Eating, skrevet av Dr. Susan Peirce Thompson. Den gikk rett inn på New York Times Best Seller List etter utgivelsen i USA i mars 2017. Siden har boken blitt solgt til Kina, Russland, Polen og alle spansktalende land i verden.

Mitt beste tips for å lykkes?! Be om hjelp fra de beste! Jeg har spurt om råd hos mange, både familie, venner og fremmede. Enda...

Nå skjer det. I dag åpner påmeldingen til Spis deg fri-kurset, som starter i Oslo 22. mai.

Hvis du vil være med, eller vite mer, så les videre!

Historien begynner egentlig i oktober 2015, da jeg kom over en link til Bright Line Eating på Facebook. For å gjøre en lang historie veldig kort: Jeg ble overbevist om at dette kostholdet ville være løsningen på min livslange kamp mot overvekt, og meldte meg derfor på et kurs så snart jeg fikk anledning.

Kostholdet er basert på fire hovedregler:
* Ikke sukker
* Ikke mel
* Tre måltider om dagen
* Spesifikke mengder til hver måltid

Oppskriften er enkel, men det betyr ikke at det er lett å gjennomføre! Hvorfor skal det være så vanskelig, tenker du kanskje. Det handler om mange ting – vanene våre, kulturen vi lever i, egne og andres forventninger til oss. Ved å forandre hva og...

Hvis du jobber for deg selv, har du kanskje fått dette spørsmålet noen ganger: «Er du ikke redd for å mislykkes?» Det har jeg.

Som frilanser er jeg blitt vant til å leve med usikkerhet. Det er blitt en livsstil.

Å temme mitt behov for trygghet og forutsigbarhet var trolig den største utfordringen de første årene etter at jeg startet for meg selv i 2009. I løpet av disse årene har jeg utviklet noen gode strategier, for å overbevise meg selv om at alt kommer til å ordne seg.

For innimellom blir jeg fortsatt redd. Gjett om. Jeg kan lure på om har  jeg tatt meg vann over hodet. Kommer jeg til å innfri forventningene? Rekker jeg å bli ferdig i tide?

 Det kan være store og små bekymringer. Slike tanker kan holde meg våken om natten. Samtidig gir deg meg en nyttig pekepinn om hvor jeg befinner meg, rent mentalt, og en påminnelse...

13. mars. Det er en merkedag. Det er nemlig den dagen jeg ble født, en vårdag i 1976. På denne dagen stopper jeg alltid opp, tenker gjennom året som har gått og året som ligger foran meg.

I år – 2017 – akkurat i dag – blir jeg faktisk ganske stolt når jeg ser tilbake på den reisen jeg har tilbakelagt det siste året. Jeg har våget å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Og jeg har i høyeste grad levd opp til mantraet jeg valgte for mitt neste tiår da jeg fylte 40 i fjor: «Å bjuda på!»

Det startet for alvor for ett år siden. Et par dager etter 40-årsdagen min la jeg ut en FB-post, der jeg fortalte om utfordringene jeg hadde slitt med hele livet, knyttet til overvekt.

Du kan lese hele posten her: https://www.facebook.com/irinalee/posts/10153868212656343

Her kommer jeg til mitt første...

Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år sørger jeg for å få påfyll. For meg handler det om å gi meg selv næring. Jeg må gi meg selv fornyet energi for å kunne vokse og utvikle meg.

«Hva slags påfyll?», tenker du kanskje. Her kunne jeg har utbrodert svaret i mange retninger. Den næringen jeg vil snakke om i dag, handler om hjerneføde.

Menneskets hjerne er skapt for å utvikles. Vi er laget for å lære!

Ikke bare mens vi var små, og skulle beherske den avanserte kunsten det er å lære å stå, gå og snakke. Hjernen slutter heller ikke å være tørst i det vi går ut av skoleporten for siste gang, enten vi snakker om grunnskolen, videregående eller høyskolen.

Nei, vi er skapt for å lære hele livet. Vi lærer så lenge vi...

Har du noen gang vurdert å si opp jobben din? Eller har du noen gang sagt opp en jobb? Det har jeg. Flere ganger. Av og til var valget vært enkelt. Andre ganger vanskelig.

Jeg kom til å tenke på de mange for-og-imot-diskusjonene jeg har hatt med meg selv, da jeg leste nyheten om at TVNorge-sjefen går på dagen i VG. Han ville ikke utdype avgjørelsen, bortsett fra å opplyse om at han og sjefene hans var uenige om veien videre.

Første gang jeg trakk den konklusjonen var våren 2001. Noen måneder tidligere var jeg blitt ansatt som vaktsjef i TV 2 Interaktiv. Jeg var 25 år gammel. Det var min første ordentlige lederjobb.

Dette var altså tidlig på 2000-tallet. Dot.com-boblen hadde sprukket. Kravene til inntjening ble skjerpet. Mange gode forslag til hvordan mediebedriftene skulle tjene penger dukket opp. Mange av disse forslagene viste seg å...

Jeg starter aldri et nytt år med blanke ark. Med på kjøpet kommer nemlig et lass med forventninger og ønsker om alt jeg vil oppleve i de neste 12 månedene. Men først… først må det ryddes.

Like sikkert som at januar er begynnelsen på det nye året, betyr det også at det gamle nettopp er avsluttet. Og selv om nyttårsrakettene har sluknet for lenge siden, og siste rester av pinnekjøtt og ribbe er fortært, henger resten av fjoråret fortsatt igjen.

«Hva er tidsfristen for innlevering av fjorårets bilag?» spurte jeg regnskapsføreren min i en mail før helgen.

«Den genererte fristen ut fra oppdragsavtalen er 10. januar. Dette er litt i det korteste laget for de fleste. Men hadde vært flott om jeg har mottatt det innen slutten av januar», var svaret jeg fikk.

10. januar var bare noen få dager unna. «Ok. Jeg...

Søndag 1. januar snublet jeg over dette sitatet: «Do one thing every day that scares you.» Gjør en ting hver dag som du synes er skummelt. «Det vil jeg prøve i 2017», tenkte jeg.

Neste dag omsatte jeg inspirasjon til handling. Jeg fant noe som var skummelt. Veldig skummelt. Og så hoppet jeg. Helt seriøst. Jeg hoppet, rett ut i det. Tok et skritt ut i løse luften, uten å vite hvordan jeg kom til å lande.

Den dagen var jeg i svømmehallen sammen med jentene mine. Jeg spurte om de trodde at jeg kom til å tørre å hoppe fra 5-metern. De var litt tvilende. Ikke så rart, kanskje. I løpet av mine ni år som mor har jeg tilbragt mange timer i basseng. På Frognerbadet. Tøyenbadet. Drammensbadet. Hundsund. Risenga. Det har sikkert blitt mer enn 100 besøk. I løpet av alle disse årene har...