• Hva fyller du hjernen din med?

    Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år sørger jeg for å få påfyll. For meg handler det om å gi meg selv næring. Jeg må gi meg selv fornyet energi for å kunne vokse og utvikle meg.

    «Hva slags påfyll?», tenker du kanskje. Her kunne jeg har utbrodert svaret i mange retninger. Den næringen jeg vil snakke om i dag, handler om hjerneføde.

    Menneskets hjerne er skapt for å utvikles. Vi er laget for å lære!

    Ikke bare mens vi var små, og skulle beherske den avanserte kunsten det er å lære å stå, gå og snakke. Hjernen slutter heller ikke å være tørst i det vi går ut av skoleporten for siste gang, enten vi snakker om grunnskolen, videregående eller høyskolen.

    Nei, vi er skapt for å lære hele livet. Vi lærer så lenge vi lever. Utfordringen er bare at det blir slutt på utlevering av pensumlister i det vi går ut av skoleporten for siste gang.

    Når skoledagene og studietiden tar slutt er det opp til meg selv å velge hva jeg vil fylle hjernen min med. Og valgmulighetene er uendelige.

    • Jeg kan velge «kjapt, trygt og billig». I mitt tilfelle blir det VG.no, Facebook og kattevideoer på YouTube. Jeg vet hva jeg får. Hver gang. Lettfordøyelig og enkelt. Og veldig lite spennende i lengden…
    • Jeg kan velge etter interesser, aktualitet og relevans. Da blir det gjerne en podcast, aviser eller faglige forum på nettet.
    • Eller hva med «Veritas et virtus»sannhet og dyd? Her snakker vi bøker, fag og fordypning.

    Og for all del – disse kategoriene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende. Det hender ofte at jeg snubler over noe sant og viktig i det jeg scroller meg gjennom en feeden på Facebook. Sånt skjer.

    Poenget mitt er: For å gi hjernen det den fortjener, må jeg være bevisst på hva jeg tar inn gjennom ørene og øynene.

    I løpet av de siste årene har jeg blitt svært kresen når det gjelder «audiovisuelt input». Jeg orker for eksempel ikke lenger å se på TV-nyhetene.

    Du kan jo teste deg selv: Ta noen dype pust før du slår på TV-en. Kjenn etter hvordan du føler deg. Slå deretter på TV-en og se på Dagsrevyen, TV 2-Nyhetene eller en annen nyhetssending i 15-20 minutter. Slå av TV-en og sjekk igjen. Lukk øynene og kjenn etter: Føler du deg bedre eller verre? Hvis svaret er det siste, kan du vurdere om du vil velge å bruke de 20 minuttene på noe annet neste gang.

    Min daglige nyhetsoppdatering får jeg nå kun fra nett, aviser og podcaster. I sistnevnte kategori vil jeg særlig anbefale New York Times nyeste podcast – The Daily – som i løpet av 15 minutter gir meg et konsentrat av de viktigste (amerikanske) nyhetene. Genialt enkelt. Ganske enkelt genialt. Disse daglige dryppene fra en av verdens ledende medieorganisasjon gir meg også troen på at USA kommer til å overleve de fire neste årene…

    Med jevne mellomrom fyller jeg også på med korte og lengre kurs. Jeg er som regel innom Institutt for Journalistikk minst én gang i året. Sist var høsten 2016, og jeg skal tilbake i august 2017.

    De siste årene har jeg også tatt en rekke ulike nettkurs på temaer som interesserer og fascinerer meg. Det er blitt en undervisningform som jeg har fått mer og mer sansen for, og som jeg kommer til å utforske mer i årene som kommer.

    I løpet av de siste ti årene har jeg også fylt på med ulike universitets- og høyskolefag, blant annet Fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som jeg fullførte i 2014.

    I år har jeg valgt å bevege meg i en helt ny retning. Nå i mars begynner jeg nemlig på yogalærerstudiet ved Oslo Yoga. Det er en 300 timer lang utdanning, som pågår i månedlige moduler frem til november.

    I likhet med alle kursene jeg har tatt etter at jeg gikk ut av skoleporten for siste gang, er yogalærerstudiet noe jeg har valgt selv, basert på egne interesser.

    Det betyr ikke nødvendigvis at jeg skal skifte yrke og bli yogalærer, men jeg har en dragning mot å utvikle, lære mer og leve et rikt liv.

    Den eneste måten jeg kan gjøre det på er å være nysgjerrig, gripe mulighetene som frister og la hjernen få det den vil ha: Kunnskap. Energi. Utfordringer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *